Skrevet til min bestis

Men fra lek til seriøse greier her.. 
Snakket om deg ikveld, med Henning. Godt å kunne baksnakke deg til noen andre også som digger deg 😄 men langt ifra så mye som jeg så klart.   ..

Det var så godt å høre han si hvor mye jeg betyr for deg , hvor mye du stoler på meg, hva det jeg har gjort betyr for deg. Rørende hærlig følelsesladde greier 😗😗😗
Dette visste jeg og du vet hva jeg mener om deg og. Men fint å høre det fra en annen.

Men så kom det opp , at jeg ville gjort hva som helst for deg. Ville gått til månen for deg om du ville ha ost. Og sa hvor mye du betyr for meg.
Men allikevel føler jeg at jeg svikter deg..!!??

Jeg klarer ikke å gjøre alt jeg vil gjøre før deg. Klarer ikke å stille opp så mye som jeg skullet ønske. Føler jeg sitter på kanten og ser bestisen min nesten drukne, slite med å holde hodet over vannet og ikke klare å svømme i land på egenhånd. Men trenger hjelp, at jeg må gjøre noe, Må hoppe uti . Gjør jeg det ,er det med så mye klær på og nettopp løpt 10 mila. At jeg vil slite med å få deg opp. Jeg vil kunne drukne med deg. Slite meg selv ut for å hjelpe. 

Og ja, så klart jeg vil .Det må jeg. Kan ikke sitte å se på. En god venn vil så klart hive seg i og gjøre alt en kan  .
Men jeg svikter . Jeg sitter på kanten og roper til deg, mens jeg kun strekker en hånd til deg.
Og jeg vet ikke om det er nok. Om du vil klare å komme deg opp bare ved å ta tak i hånden min.

Tenker at jeg er redd for deg , bekymret . Men også at jeg tror du klarer det , du er sterk.
Men hva om du ikke er det? At du ikke har mer krefter å komme med? At jeg vil miste deg rett foran øynene mine. Og sitte igjen med tanken: gjordet jeg nok ? Skulle jeg gjort mer? Men hva mer skulle jeg da gjort?

Hvordan hjelpe noen når en trenger hjelp selv ?
Trenger en til å holde meg i hånden ,så ikke jeg og detter uti , så jeg klarer å holde din hånd. Uten å slippe taket.

Nå faller det noen vanndråper fra meg,som gjør det mer  uoversiktlig og dypere.

Du er like god, faktisk enda bedre enn for 3 år siden. Du har gjort ting for meg som en venn skal gjøre, men selv aldri opplevd    ,kun du som har gjort noe slikt for meg. Og nå føler jeg vi har byttet plass.  Du trenger at jeg er der for deg nå. Men går jeg rundt som en hodeløs kylling ?? Bare et hode på bakken som ikke hører hva du prøver å si til meg.  Syns bare synd på meg selv og tenker bare på å finne hodet mitt og klare meg selv.?,

Jeg føler jeg gjør det. At jeg ikke gjør nok for deg. Min going som betyr mest av alle . Som bare fortjener alt godt i livet sitt.

Du er ikke den samme som du var. Det er ikke jeg heller. Ja det er mye positivt med det , men også ser jeg noe som skremmer meg. Som gjør meg trist som faen.

Er så utrolig gla i deg. Og er det noe jeg kan gjøre, så vær grei å skrik det ut. Server det i en stor øse og ikke i små spiseskjeer  . Desverre kan jeg ikke lese alt du holder inni hodelokket ditt. Du må la meg slippe litt inn. Ta vekk noe av det harde skallet ditt . Det er bare meg vettu. En harmløs frøken ,men like sta og egen som deg. Men noen må få slippe inn , ingen klarer alt på egenhånd.  Selv om du er supermann og ironmann og mr. alf 😉
Selv en superhelt trenger noen vettu.  .
Men vi har snakket en del i det siste og du har åpnet deg mer og mer.

Har sagt at jeg ikke klarer å hjelpe deg med alt. Må tenke på å hjrlpe meg selv og barna mine.
Men håper du ikke tar det bokstavelig.  Jeg vil gjøre det samme jeg gjør med mine små. Er der på et blunk , plukker deg opp , holder rundt deg mens jeg prøver å få vekk det fæle og vonde.  Også drysse litt tryllestøv med kjærlighet på toppen 😘
Det hjelper ihvertfall på mine små.

Hehe, var mye rare tolkninger av realiteten her. Men håper det var mye gøyere å høre og at  det kom inn inn gjennom øregangen din og satt seg fast inni hodeknollen din for alltid. Aldri vokse ut gjennom hårrøttene , renne ut med ørevoksguffen eller snytes ut i papiret og i dass 😂😂😂😂

Så nok fra meg. ..pul og lek og le igjennom dagen. Så skal du nok se at vi vil klare dette med å  leve dette livet vi har fått utdelt til slutt 😉💜💋🖖

Superknuseklem fra meg

En natta historie

Jeg er en søt liten harepus med en  dott-greie hengendes etter meg. Den går aldri vekk. Alltid sitter den fast på meg. Uansett om jeg hopper , sover, flyr eller svinger . Aner ikke hva den vil , for den vil ikke si et pip. Aner ikke hva den skal brukes til, for den gjør ingenting. Men ingen ler av meg eller gjør narr av dotten der den henger fastspent på min kropp, så stygg er den ikke.  Men tanken vil ikke forsvinne.  Hva om den ikke var der? Hvordan hadde jeg sett ut ?levd et annerledes liv? Burde jeg klippe eller farge den, gi den et nytt utseende? Hva når jeg dør, vil andre trenge den så jeg kan donere den bort? Kanskje noen vil gi meg penger for å ta på den? Hva er det inni den, likt som en pinjata? Kanskje det er der alle påskeeggene ligger og derfra de kommer ut en gang i året? Hmmm, så mye unødvendige tanker. Men ingen annen hoppekanin vet svaret på dette heller.
Så får tenke på noe annet....tror jeg ruller bort til kråketreet og hermer etter de helt til de klikker og flyr etter meg.  Da skjer det ihvertfall noe action her i yrehylskogen 😂😂😂😂😂

Gøy historie???

Medikamenter, stor diskusjonsgreie her i grden

 

 

 Seroquel / Quetiapin

En medisin som hjelper eller advares mor ta????

 

 

Fr inntil et par r siden hadde jeg ikke hrt eller brukt Seroquel. Fikk av en venn for f sove ordentlig innimellom. At de funket p svnen var alt jeg visste om de.

Har i alle r prvd og testet ut stort sett hele pille lageret p apoteket. Men ingen av de flte jeg hjalp Var mer bivirkninger enn hjelp av de.

S i fjor hst tok jeg opp med legen min , kan jeg prve Seroquel? Ja, det kunne jeg og fikk en opptrappingsplan. Inntil jeg kom p 300 mg. i dgnet. En dose jeg er fornyd med.

Hvor jeg enn gr, eller rettelse hvem jeg enn pratermed ang. disse medisinene fr jeg kun negative tilbakemld. Blir advart om  bruke de. 

Skal sies at ja de er ikke helt uten bivirkninger og hvem som helst burde ikke ta disse.

I min situasjon har jeg valgt at det er verdt ha bivirkningene. De hjelper meg s mye. Ingen annen medisin har gjort dette for meg. S ja, jeg godtar bivirkningene. Da er jeg heller ikke noe som har krabbet opp fra helvete men en som har dalt ned fra himmelen g familien og vennene mine kan n orke ha meg tilstede.

Sluttet sove hste 2009, powernap, korte sovemuligheter, flere dager vken. Den hsten 2016 jeg fikk utskrevet disse medisinene. Fikk jeg sove fr frste gang p 7 r...

WOHOOO.....

Det som er nytt og forskes p enda, i USA. Er at disse tbl. kan hjelpe mot Emosjonell Ustabil Personlighetssforstyrrelse  eller ogs kalt Borderline. Det er ingen kur og vil ikke f slutt p det, men den er med p hjelpe deg innvendig. Men kun om du har Borderline.

Og det er nettopp det den gjr med meg. 

Jeg er mindre sinna, lei meg, klarer bedre holde alt inni meg under kontroll. Lenge siden jeg har hatt sinneutbrudd eller s lant nede. Bedre kontroll p impulsen og selvkontroll.

 

S jeg vil snakke godt om denne, ihvertfall snakke for meg selv. For fr meg hjelper den. Og jeg kan forst den ikke vil hjelpe andre som tar den.

Jeg er ikke den du tror jeg er.......

You don`t know me, belive me. What you think is far from the truth.... 

 

 

Jeg burde overhodet ikke bli overrasket om noe lenger. Ihvertfall ikke om hva folk sier og tror om meg. Kansje det ikke er hva som blir sagt ,  men lener mot hvem som tror p snt bullshit. At noen jeg mente stod meg litt nrmere enn andre faktsik tror p det de har hrt. Det setter meg ut.

Og hva skal jeg gjre med det? De har ikke kommet til meg spurt meg. De har bare antatt noe uten finne ut om det stemmer.

Hva skal jeg gjre med det? Spiller det noen rolle p hvordan vres vennskap blir videre? Er bare folk slik? Tror p alt mulig rart og for kylling til sprre den det gjelder? Unng konfetrasjoner, unng diskusjoner? Er det slik vi mennesker er blitt?

Ingen ryggrad, ingen som str opp og fram mot noe som er ugreit, som stider mot vres moral.

Som ingen tr ta saken i egne hender nr det gjelder at naboen spiller for hyt og barna fr ikke sove. Istedenfor g sprre om de kan sku ned, noe den  naboen allerede har sagt ifra om. Hvis vi spiller for hyt og det ikke er greit, s si fra s skrur vi ned. Det er ikke god isolasjon og husene str tett. Tar hensyn , s bare siifra.

Okey, hva er galt her? Ingenting sant? Har snakket med naboen, de er ogs enige, en god samtae/kommunikasjonen er bra mellom oss, ikke sant? Nei,, der tar du feil , vi tok feil.  Det som skjedde var :

Huseieren ringer og sier naboen har klaget og ber oss om skru ned. S vi gjr det. Mens vi ikke forstr hvorfor ikke naboen kom ned og snakket med oss.

S det vi gjr er g opp til naboen, gjentar samtalen. Sier igjen at kan du ikke komme ned og si ifra om vi brker for mye. Slippe blande inn huseieren? Igjen sier nabioen: jo det skal jeg gjre. Ikke noe problem.

S hva skjer en annen dag vi spiller musikk? Bare s dere vet dette, det er tidlig p en lrdagskveld. Og tas hensyn til naboer.

Vi sitter inne og hva str plutselig i stua?Joda, Politiet. Naboen har faktisk ringt politiet for at vi mtte skru ned musikken.

WHAT THE FUCK???

Er det jeg som er helt p brtur her n eller var det rart? Istedenfor at politiet kan gjre noe fornufig , kommer de fem mann for be oss skru av musikken. Naboen var redd for komme ned og si ifra, derfor ringte de politiet p oss.

Grunnen til at det kom 5 menn , som jeg fant ut av i etterkant. Er at politiet kjenner til alle i distriktet, Er du en kjenning, har rulleblad, er innbrakt til fyllearresten ol. Da er det farlig dra dit, alt kan skje. S om du har vrt i politiets vennekrets, syns jeg synd p deg. De vil alltid tro det vrste om deg, uansett om duu har snudd om p livet ditt. En gang kriminell alltid kriminell. De blir mindre trodd om oe skjer og fr ikke den hjelpen og troverdigheten som "normale" ikke kriminelle mennesker fr.

S da er det jo for mye tro og forlange at "vanlige" folk ikke vil tro p alt? Sant eller ikke, s er det vanskelig f vekk det stempelet enn har ftt en gang tidligere. Desverre.  Og motbevise det er tft og funker bare om folk begynner si gode ting og ikke tror p dritten mer. 

Dette er en av mine opplevelser som fikk meg til stusse p oss mennesker idag.

Hva hadde du gjort? Gtt ned selv sagt ifra, utifra tidligere samatale om at det var helt greit gjre. Ingen brk, ingen krangling, ingen sure miner.  Eller ringt politiet/husier?

Ser det gjelder faktisk ved mobbing, overfall p barn ogs. Gjr ingenting, men ringer politiet. Min situasjon var noe mer harmls og ikke stor fare for selv bli utsatt for vold ved inngripelse . 

 

 

Men det jeg mener si er:

Du kjenner ikke meg. Du vet ingenting om meg. S ikke bli overrasket over hre noe annet enn du frst anntok stemte. 

At du ikke lrer at en ikke skal hre p rykter, sladder og hva andre mener og tror. Heller ikke tro p frsteinntrykket ditt med noen. Det stemmer 99% av gangene ikke. 

Og hvorfor ikke spr personen det gjelder rett ut? 

Hvis du er min venn....: du sier du er rlig, er min venn uansett hva, vil ikke at noe vondt skal skje meg, at andre skal vre snile mot meg.

Men dine handlinger sier noe annet..... Hvorfor klarer du ikke svare meg rett ut p det jeg spr om? Hva er ryktet du har hrt om meg, og hvem har du hrt det fra? Nr begynte fyren jeg er ute med holde p med en annen jente, vet du det?  Du har hrt slikt om jeg ja, okey, men hva sa du eller gjordet da?

Forlanger jeg for mye n? Jeg hater bli jugd for. Blitt jugd for hele mitt liv. Og nei forventer ikke 100% oppriktighet og rlighet fra deg hele tiden. Men jeg er lei av bullshit og g rundt grten. Spr jeg , s svar meg. Enkelt og greit. Ser om du juger eller hrer om du vegrer deg for snakke. Du er redd og vil ikke sre meg? Er det slik?

Du srer meg ved ikke si det som det er. Gi meg sannheten for helvete.

Jeg juger ikke for mine barn engang. Kan finpusse p historien og ikke vre helt rlig. Men de fr et s bra svar de kan f utifra hva de spr om og alderen de er i. Som jeg kan svare rlig p hvor barn kommer fra, men ikke p hvorfor er ikke du hjemme hos oss p kveldene mer (hos deres pappa) ? Skjnner??

S hva er det folk sier om meg? Skal si det n, om du kan stoppe opp og tenke litt p hva du sier om andre.

1 STYGT ORD SAGT OM ET ANNET MENNESKE KAN GJRE S STOR SKADE FOR DET MENNESKET, DET KAN  DELEGGE HELE LIVET. 

Selv noe som sies i fylla og tysesnakker med en venn er skadelig. En forbipasserende hrer hva du sier og vet ikke at det er tys, men tror det stemmer og gr til noen andre sier dette. De personen vil da si dette vidrere, men med vage minner,, s nye ord kan fort bli tatt i bruk og vips der er alt endret. Bertydingen som var i starten er n borte, n er det blitt et helt nytt rykte , ettersom  flere og flere  munner de kommer utfra.

 

Har du ikke noe godt si om andre, s ikke si det. 

Hva er vitsen om mlet ikke er delegge for en annen? 

Hva er vitsen med tysemobbing? 

Og hvem tror du hrer og lrer av deg igjen? Vet du ikke? Barna vre!!!!

Nytter jo svrt lite at skolen og bhg skal lre barn om mobbing nr de bor og blir oppdratt av foreldre som mobber. Men de sm ser opp til de og tar etter de. Tenk da, en liten harmls kommentar til en vennine i tlf. :

--:. Vet du hva eller?, idag s jeg Guri med deeeen stygge kjolen. S ut som ho hadde plukket den fra dynga jo. Herregud!! Passet ikke med den hrfrisyren ho har. Hadde ikke klart vise meg offentlig om jeg hadde sett slik ut.

Og dette hrer barn foreldre si flere ganger om dagen, hver dag. Og der starter mobbingen. Og er kun der mobbing ogs kan ta slutt.

Enig ? Uenig? 

 

Hva sies da om meg? Jo, jeg er visstnok ganske s aktiv: p sexaktivitet delen. Jeg vil ha samtlige mannfolk , uansett single, gifte, kjreste, med eller uten barn. Uasett alder, form og farge. Om de er 18 r eller 75 r spiller ingen rolle. Om de er tynne og lave eller hye og svre. Snill eller ikke snill mot meg. How cares? Jeg tar visst alt jeg. Selv om jeg er ute, ikke ser p deg eller snakker til deg, ingenting som tilsier at jeg vet hvem du er, vil ha deg eller vil flrte med deg, s vil jeg ha deg. Om vi ikke allerede har hatt sex s klart.

Om du er en godt gift, 1 tremannsfar p 50 r som tilfeldigvis har barn i samme klasse som meg, br du vite at jeg vil virkelig ha deg,, at din kone har all grunn til klamre seg fast til deg og skjule hen p meg, vise at han her han er min, min ,min ...MIIIIN!!.

Vil du vite en hemmelighet?

Min plan var f barn, s bli alene med de, fr da navnet MILF. Og med mitt utseende og personlighet er jeg garantert til at alle vil ha meg. S er ikke noe jeg akkurat sliter med. Og med barn treffer en s mange flere mennesker enn det en vanligvis gjr. Mange flere mannfolk huke tak i da. For fr jeg dr har jeg p lista mi at jeg skal f meg s mange mannfolk sosm mulig. Sette en rekord . Det er mitt hyeste nske og noe jeg virkelig jobber med klare.... 

S pass opp. Hold p mennene deres, hvis ikke s kommer de til meg. Som sagt, jeg vil ha ALLE mannfolka + jentene ogs, ( er lesbisk ogs) og ALLE vil ha meg. Snn er det bare.

JEEEEZES....SERIST? 

S lang ifra sannheten dere. Jeg er skikkelig sr og kresen p hvem jeg vil ha. Ligger ikke rundt (kunne gtt i kloster n jo), er skikkelig egen og sr p det omrdet.  Til de som prver seg sin store overraskelse......

 

 

Hilsen Stine, Nonne. 

 

Telefonavhengighet og et absolutt must ha med seg overalt....

Mobiltelefon til den store irritasjon

 

Jeg er vokst opp p den gode gammeldagse mten, som de sier. PC og Mobiltlf kom nr jeg var noen r gammel. Kan huske oppstartstonen p pc`en. Den gamle hustelefonen som man ikke kunne g rundt med pga. ledningen i veggen. Var vi ikke hjemme, s fikk folk bare vente til vi var og kunne ringe tilbake. Ingen stresset med det. Var slik det var det. Tenring da jeg fikk min frste tlf. Et mordvpen, en murstein av en tlf.

Etterhvert mindre mer fancy mobiler, s kom sider p nett som facebook, twitter, instagram, snapchat osv. Vi kunne n hverandre nr som helst og hvor som helst. S fott det var.

Deretter endte jeg opp med telefonskrekk. 200 SMS og 100 tlf.smtaler hver dag ble normalt. 

OMG!!!

Lyden av tlf som ringte gjordet kaldt nedover ryggen p meg. S jeg skrudde av lyden, vibrering og snudde den med baksiden opp. S deilig, 

Men da min snn fikk mobil tlf i julegave i fjor endret det seg. Han trengte snakke med meg, men min tlf var lydls og snudd opp ned. 

Er jo flott for de rundt meg som n kan n meg hvis det er noe. Men for et press det er. Siden jeg har tlf, fb, snapchat osv. Forventes det ogs at jeg er tilgjengelig og kan svare alle som kontakter meg. Nr som helst. Og n kan en jo se om jeg er plogget, har lest mld. S ingen unskylding. Bare irritasjon og sprsml om hvorfor jeg ikke svarer med engang.

ARG!!!

Nylig vrt med barna i 18 dager, da er tlf mindre viktig. Hos min mor har jeg ikke dekning, s da er tlf lagt vekk. Jeg har ikke behov for tlf. Jeg orker ikke tlf. 

Kansje den strste grunnen er :

Jeg hater IPhone tlf....S jeg orker ikke trykke p den. Tungvindt og ikke like bra som Samsung.

Dessuten gr strmmen fort , m lades 70 ganger om dagen. Spanderer ikke p et nytt batteri nei. IPhone folka fr ikke penger av meg. Og abonnementet mitt...SUCKS!! 

Ja, det er bare bytte tlf og abonnement sant? Vet det. Men det gr jo ikke . Ikke enda ihvertfall. 

S istedenfor irritere meg over dette, noe jeg ikke kan gjre noe med n, har jeg valgt ikke sitte med tlf hele tida. Men se p den innimellom, ta tlf hvis jeg m, svare p mld. hvis det er ndvendig. Ellers kan det vente ...

 

 

Hisen en jente som venter og gleder seg til Samsung tlf med Telenor abonnement igjen.....

Hva vil du ha? Te, Vann? Med eller uten kullsyre? Gulsaft eller rdsaft? Kaffe?Buljong?Mugge eller glass?

Sprsml om mat....

Jeg kjper , lager og spiser som regel maten min i mitt eget selskap.  Ingen som ser eller hrer mine snle ting om hvordan maten skal vre. Stekt slik , ikke slik. Er melken fersk og nypnet? Nr ble brdet pnet og hva slags brd er det? Nr ble skinkeboksen pnet? 

Bare noen sm teite, men svrt irriterendes sprsml som farer inni huet mitt om maten.

Har trodd at jeg ikke er kresen. Jeg spiser jo alt jeg. Teller ikke kalorier, har ingen spisevegring i den forstand. Jeg vet at jeg m ha alt et vanlig kosthold inneholder. Fett, proteiner, vitaminer og karbohydrater er viktige alle sammen, men det er spise med mtehold som gjelder. Litt av alt, hver dag, flere ganger til dagen. Spise litt, men ofte.

Jaja, vet jo dette, men utfres det? Nope...

Men over til min kresenhet p mat...

Ble nylig innlagt p sykehuset i 6 dager. Kan jo si at det var godt bli tatt vare p, bli vartet opp. Men igrunn svrt vanskelig. ikke klare noe selv. Den ene tingen jeg ikke klarte selv var hente mat. Det mtte jeg f noen andre til hente for meg. Hadde sultet der i sykehussenga, 30 meter fra kjkkenet om jeg ikke fikk servert mat p senga.

S 4 ganger daglig kom det noen inn tok imot min bestilling. De spurte:

Vil du ha mat n ? 

Vil du at jeg skal hente eller klarer du det selv?

Vil du ha grovt eller fint brd?

Hvor mange skiver?

Hva slags plegg vil du ha?

Soft flora smr eller meieriets smr?

Syltety? Med eller uten sukker? Jordbr eller bringebr eller appelsin?

Noe friskt grnt? Agurk, tomat?

Skal jeg smre dette for deg eller gjr du det selv?

Noe drikke?

Kaffe, te?

Vann? Med eller uten kullsyre?

Saft, melk, eplejuice, appelsinjuice?

Gulsaft eller rdsaft?

Hvor mange glass? Eller finne en mugge?

Sugerr?

 

Jeg skal virkelig ikke klage p deres service. At de klarer sprre om alt dette med s godt humr er for meg utrolig. S all skryt til de for klare vre barnehageansatte  for voksne nr de har gtt i s mange r p medisinstudie for bli lege.

Med dette inns jeg at jeg er litt kresen ja.

F.eks. P kvelden ble det levert suppe rundt p alle rommene.

Sykepleier: Vil du ha suppe?

Jeg: Hva slags suppe?

S: Purresuppe

j: Ja, takk kan prve.

S: Vil du ha med brd til?

J: Hva slags brd? Er det ferskt?

S: Ja, nypnet. Hva slags smr? Soft eller Meieriet?.

J: Fler meg teit og sier ja til brd og soft smr

S: Vil du ha noe drikke? Saft, vann, kaffe, te? 

J: Gjerne vann takk.

Det m si til en sykepleier hva jeg vil spise, nr jeg er voksen og klarer jo til vanlig finne maten min selv er ikke mye gy.

Fortelle hvordan maten skal vre, hvor mange skiver,, hva som skal vre p de forskjellige skivene og hva slags drikke. 

Dette satt meg litt i tenkeboksen.

Og fant ut av at jeg er KRESEN jo p mat.

Hvem hadde trodd det utifra hvordan jeg ser ut. 

 

 

Hilsen en fornyd jente som endelig kan finne maten selv og ikke bry andre med mine sre sprsml

My beautiful children ??

My sweet lovely children??????

 

ja, ja, nok et blogg innlegg om barn. Ikke minst om sine egne barn... lei ? I know, det er jeg. lese om barn jeg ikke kjenner. S denne blir igrunn kun skrevet for meg selv til lese. Godt f det ut. Og det blir her til barna en dag kan lese mammaen deres tanker og flelser....

 

For vres situasjon er ikke som alle andres. Og de trenger vite at selv om jeg ikke alltid er der, s betyr de d mye for meg. Det er ikke selvvalgt at livene vres er som det er. Og bare det snakke om barna mine , fr meg til grine. Nr jeg leverer de til faren sin og griner , eller jeg fr telefon om hvor mye de savner meg er drepen.....hjertet knuser, nesten som jeg kjenner det sprekker inni meg. 

 

Dere skjnne hrlige barn , som jeg har hatt siden dere ble fdt. Hovedomsorgen  for de. Jeg kjente hver minste lille ting om dere . Alt visste jeg. 

 

S for 3 r siden endret alt seg. Men dere skulle bare vre hos faren deres til jeg kom ut av et langt opphold p psykriatisk. (noen uker). Men det er tre r siden og dere bor n fast hos faren deres. Jeg har overtatt foreldreomsorgen en far har etter brudd. Men stiller ikke opp like mye. Og det gjr vondt.

 

hvem faen klarer ikke ta vare p sine egne barn ?

p skolen deres, venner, foreldre osv. Er jeg et spkelse . Og m gudene vite hva de tenker og sier . Men jeg har en anelse nr jeg ser dere hvisker i dere mellom. 

Men bryr meg ikke. S lenge barna har det fint, at ingen blir mobbet over vres uvanlige situasjon og at vi viser de at det ikke er noe skamme seg over, er det greit.

 

se n den siste uken dere har vrt med meg og bestemor , gjr s godt , men ogs s vondt. 

S mye jeg har gtt glipp av, s mye de kan , s smarte, plutselig blitt s store. De kan mer enn meg.

 

minsten er snart ferdig med frste klasse, og fikk n se hvor flink hun er blitt p dette ret. 

Og eldste , wow... s flink, s stor, s mye kunnskap , s smart. 

 

Nei, der ble dette for mye for meg. Godt f ut noen ord ihvertfall .

 

jeg elsker dere og en dag blir jeg s mye bedre og vi kan f det mer normalt igjen... dere betyr alt for meg.... klem ????????????????

 

 

hater vre slik inni meg

leve med borderline......

 

 

nei, for si det med en gang....

Borderline og Bipolar er to helt ulike ting.....

N de siste  ukene har jeg hatt det veldig vondt inni meg , men m skule det. Jobbe med flelser og tanker  konstant. ikke blir sint eller lei seg, for da klarer jeg ikke ikke reagere, handle etter impluser uten tenke .

N har jeg ganske mage ting p en gang, som er vanskelig jobbe med fordi jeg er alene med det. Da blir det ekstra tft. 

Jeg har alle slags mulige flelser en kan ha, alle slags humr en kan ha og ha de triste ,dystre, glade,spente,vonde tanker og opplevelser eller hva som skal skje n eller i kommingen.

Pmindt om et liv jeg ikke husker

 

treffe mennesker som jeg kjente fr, er beintft...

 

 

Som fremdeles ingen skjnner, jeg har hukommelssvikt etter ECT- Behandling i 2014.

Minner er borte.

Og det er du ogs lille venn. 

Det er kjempe vondt   sitte der og late som, jatte med, late som jeg husker. Vite hva som skjedde. Hva vi gjordet.  Og sier jeg at jeg ikke husker,  blir jeg sett p som en idiot. Det er vondt, og flaut. bli pmindt at jeg er n dum. Pmindt hvor mye jeg har glemt. Hvor mye som er borte. Minner som burde vre der. 

Vil bare rmme fra stedet, fra menneskene og pminnelsene. Men kan ikke alltid det. 

Noen ganger vet jeg at det stemmer, jeg kan fle p krppen min at det de sier stemmer, jeg kan huske med flelsene og kroppen min noen ganger. Og kan da utifra det late som jeg husker og kan jatte med videre.

Men WOW, etterp er jeg utslitt. Helt ferdig. P drlig humr, lei meg, trist. 

S det beste er treffe p mennesker jeg ikke kjenner, har kjent. Men noen som ikke vet noe om meg. Slippe hre alle fortellingene om hva vi gjordet. Isteden lager vi nye minner og opplevelser....

Skolen tar med mine barn til der jeg ble misbrukt....

Ville bare reise tilbake til skolen og kjefte de ut .....

 

Ja, du har sikkert skjnt greia allerede....

Jeg fikk vite etter hentet mine barn p SFO her forrige uke at eldstemann har vrt ridd... Han var s glad, for det var s gy. Han fikk det til denne gangen. Da var det jo klart det var ekstra stas. Sist jeg hadde ponnyer og var instruktr for travponnyer og barn, klarte han ikke ri. Men kjre det tok han med glans.

Og du skal vite at jeg var s stolt og glad p hans vegne. Virkelig.

Men s spurte jeg hvor red du?

Han sa Stall Siring. Han snakket i vei om hvor mange hester, hva og hvor og hvem og nr. 

Det skjrte i hjertet mitt, som om det ble tatt ut og revet i smbiter. Fikk ikke puste, Mtte tviholde p trene.

 

(Om det er ulovlig si navnet, vet jeg ikke. Og bryr meg heller ikke)

 

Tro meg, jeg har virkelig holdt kjeft. Om det som hendte meg, om stallen som er deres "nabo" og i visshet om at en dag vil de reise dit. De er for unge til vite noe av dette, og utifra det jeg vet , er ikke den pedofile  dritten der lenger. Men en annen delaktig person er der og skulle ikke hatt lov drive et sted med barn.

 

Klarte ikke, jeg begynte sprre snnen min. Nr var dere der? Er dette hver uke? Bare en gangstilfelle? Vil du begynne ri der?  Hvem tok dere med? Har du vrt der fr? Planer klare til  reise tilbake? Ligger dette i skoleplanen? osv.osv. Stakkars, for en utsprring.

Ja, jeg var s klar til reise til skolen p mandag og fortelle de akkurat slik det var og nekte at mine barn noen gang skulle dit igjen. De skal ikke til et sted der utallige smbarn har blitt misbrukt i s mange r. Men for all del , la alle de andre barna her reise dit, sttte dette stedet og hpe at eieren snakker sant, at han ikke er der lenger. 

S klarte jeg roe meg. (snakket rolig , bare inni meg som tok av)

Nei, dette var kun en gang, sa han. 

Men hvorfor kan vi ikke ri der? 

Klarte si noe jeg ikke skulle sagt, desverre. Husker ikke hva.

Og hele helga ble det sprsmlet stilt. Men jeg hper jeg klarte svare greit for de , uten gi de noe svar. Sannheten.

 

Nei, ikke lett holde noe slikt skjult for barna sine, ikke smitte over min redsel, mine opplevelser ol. Det eneste jeg kan gjre er gi de redskaper og lrdom om det skulle hende dem noe. S vet de hva de skal gjre. For uansett jeg kan ikke vre der og passe p de 24/7. Overgrep kan skje i naborommet.

 

Sttt

                               Stine Sofie Stiftelsen                                     

 se hva de legger ut, og lr barna deres om overgrep. Snakk med de og hr p de.....

 

 

 

 

 

 

Dukker opp nr en minst venter det ...

Jeg sa til meg meg selv....:

- nei, jeg skal n vre singel . Finnes ikke tid til ha en kjreste n og finner heller ingen "normale"....

Men der , bare snn plutselig en dag , kom det en fyr inn dra der jeg var p besk ....

Og idag ligger vi sover i sofaen , finner p ting og koser oss med vre med hverandre ...

Kan hpe at vi begge n har funnet noe vi ikke har hatt fr ....

Det fortjener vi begge to 💞

Dagens mte med det norske rettsystemet ....

Blir s irritert og forbanna at jeg ikke vet hva jeg skal si.

Bare at dagens tur til rettslokale ikke var uventet.

Hvordan de bestemmer hva slags straff for hvilken handling er ikke noe jeg begriper eller forstr.

Helt borti natta spr du meg.

Jeg har etter noen flere diverse saker vrt p tinghuset og sittet i rettslokalet . Helt forskjellig fra hverandre .

Og da klart helt forskjellig straff eller utmling.

Hadde ingen tro p endring da jeg Valset inn da, etter sist jeg var der.

Skjedde som jeg trodde . Og endret ikke min mening om at rettssystemet med sine lover og regler og straffer er blitt rettferdig . At handling og straff tilsvarer hverandre riktig.

Neida , tut og kjr med beg alvorlige lovbrudd og vr forsiktig med sm tulleting. Det er p det sistnevte en fr straff og m betale.

Hipp hurra for Norge og rettferdigheten lenge leve .....

Min snn har bursdag :) positivt og negativt

h hurra :)

Gutten min har bursdag og han er overlykkelig.

Vi feiret dagen sammen og koste oss.

Jeg fikk lekt husmor med bake kaka han ville ha.

Kjempe glad ble han for tallerkene og koppene ol. Som jeg svettet over i butikken for finne. Noe som passet en stor gutt og alt mtte jo matche....puh...til og med han ansatte lp rundt og virket som storkoste seg med hjelpe finne ting og tang :)

Men inni meg er det litt andre ting som foregr .....

Noe skjult og svrt tungt .

Jeg m fake, late som , jatte med og smile.

Realiteten er : jeg kan nesten ikke huske noe :(

Prver og prver tenke tilbake.

Hvordan fdselen var.

Vekt,lengde,hodeml,varighet og alt det der.

P Facebook dukker det opp : p denne dagen....det jeg har skrevet hvert r p bursdagen hans. Det er s vondt, for det er bare noen ord jeg leser.

Kan s vagt huske. Kan f sm Glimt av huske noen f ting.

Familien og snnen min sitter og forteller, de husker og gleder seg over alle de gode stundene/minnene/yeblikkene.

Mens jeg da prver snakke og vre med p samtalene. Fortelle . Virke som jeg husker. For jeg er jo moren hans og burde vite og kunne alt .

Isteden fler jeg de andres energi, jeg lytter til hva de sier, tonefallet, kroppssprket og reagerer etter det.

S n sitter jeg skriver dette, etter vel oversttt dag og han ligger drmmer stt. Prver bare godta at det er slik jeg er n og holde trene inne.

I morgen er en ny dag. En ny slik dag, en dag med mange pminnennlser p hvor delagt hukommelsen min er etter elektrosjokk behandlingen.

En ny dag med tilegne meg nye minner og opplevelser.

Ja :) kansje. ..endelig. ..:)

Jaaaaaaaaa :) :) :)

Helt fantastisk å kunne skrive noe godt og positivt. 
Det hjelper godt på å klare å fokusere på det positive meg enn det negative.
Det spiser en bare opp.
Og jeg vil leve, ha det godt.

Jeg vil og jeg fortjener faen meg å ha det bra nå.
Nå er det nok med shiten.

Men det er en hemmelighet eller egentlig ikke
Men det er nytt.
Har truffet en herlig fyr. Håper jeg. Til nå er det positivt og vil bli bedre kjent med han. Ingen gode varsel lys til nå. Server bra :)

Og jeg har nå fått min dose for livet med kjærester som jeg ikke har det bra med.

Så er litt vel tilbakeholden nå.
Må se selv hvordan han er før jeg sier det høyt.
Spesielt til mamma.  Ho sliter virkelig når jeg er ute med noen eller går en ny guttevenn ..
....hun har sittet helt hjelpeløs på første rad og sett sin datter og sine barnebarn være i fare.  Ikke vite om neste telefon samtale hun får er fra sykehuset eller politiet med vond beskjed. Den hun frykter mest.

  ...din datter er funnet død. .

Herregud! Det tenker jeg på fremdeles.

Så det er klart hun er redd og jeg er skeptisk.

Men jeg må gi noen en sjangse?
Hvis jeg møter noen det er verdt å ta en sjangse på, må jeg ta den?
Å leve alene er ikke noe ønske jeg har, men blitt slik av redsel.

Å føle noe for en annen , å være åpen og snakke og ta en sjangse med åpne hender. .. ........
......wow!!!!!!...
Ikke så lett det.

Vet jeg kan risikere å bli såret.
Vet jeg kan møte en skikkelig jævel igjen.
Men vet også at det kan være noe som varer, som er bra. At dette blir noe veldig bra.

Da er det vel verdt å risikere å havne i gjørma...

Men en ting er hellig.....som jeg har lært på den harde måten. .. barna skal holdes utenfor til det er 100% trygt å være med han.
Til jeg ser at dette er bra, og barna kan hilse på han. 

Jeg har måtte gå igjennom hva som skjedde med denne eksen. Lese det jeg har skrevet, som hendte. Mye glemt pga. ECT -behandlingen.  Takk og lov!
Men har nå sneket seg noe tilbake etter å lese dagbøker.
Plutselig kommer det fram et hendelse, men jeg kjenner det mest på kroppen. Ser uklart bilder, som oftest bare et lite klipp også borte.

Jeg har spurt meg selv flere ganger ....hvorfor husker ikke barna noe særlig? Hvorfor er ikke de preget av det som skjedde? Er det tramatisk?

Men nå etter lang tid og på leting etter svar, har jeg det.
Jeg gjordet alt som har i min makt å beskytte de.
De skulle ikke se, de skulle ikke høre , de skulle ikke oppleve....
Jeg satt meg selv i fare for de. Jeg holdt kjeft og holdt ut det som skjedde, så de ikke skulle se hva han gjordet mot deres mamma.
Har spurt de og katet som han var flott og med en munter stemme. Slik at de ikke skulle bli redde og ikke ville du sannheten. Men svært lite kom fram. Og var ubetydelige opplevelser.
Så jeg er faktisk stolt av meg selv på en måte nå. Har hatt det kjempe vondt ,at jeg har invitert en så ond mann inn i mitt hjem og er med mine kjæreste jeg har. Og jeg klarte ikke å få se vekk fra han. Jeg klarte ikke å beskytte de godt nok. Slik en mamma skal gjøre.
Men jeg ser nå at jeg klarte det til en viss grad. De så ikke jeg bli voldtatt, neddopet. Ikke at jeg var full av blåmerker. Levde i frykt for å dø.  For at han skulle la det gå utover de mens han brøyt seg inn hos meg,dopet meg ned og utførte et usamtykkende samleie, men ifølge han selv: frivillig og ville !
Hvor syk i hodet er en ikke om en kan du at jeg var med på det? Halloo?? Fatter det bare ikke.

Det siste der er utrolig vondt og skremmer meg fremdeles. Jeg er livredd at noe sånt skal skje igjen. Det er null problem for noen å gjøre slikt,  Og det kan gå så fort.

Unskyld mine barn ; ( unskyld ; (

Kansje du spør,  hvorfor fikk jeg ikke bort barna?  Hvorfor fikk jeg den ikke trygge når jeg visste at det var farlig?
Enkelt igrunn...ingen trodde meg. Ingen hjalp.ingen så. Ingen trodde.
Ingen ville høre på meg.
Det jeg sa ga ikke noe at det jeg sa var sant.
Ingen så hvordan han var. Den eneste som så var min mamma. Som gjordet alt hun kunne for å hjelpe meg,oss.
Til og med min daværende bestevenninne som jeg så eller snakket med hver dag. Hun så og hun visste.  Hun skulle hjelpe meg. Men dagen iretten fikk jeg se sviket. Er jævlig vondt svik. En en trodde var en bestevenn og ville hjelpe, valgte å gå på hans side og sa ingenting som kunne støtte opp min forklaring . Det var jo værre nesten enn det han gjordet. Så fra den dagen har jeg store problemer med å stole på noen.  Kan kun stole på meg selv og svært svært få andre få oppleve at jeg stoler på noen igjen. Men ja,er alltid klar for at disse også kan dolke meg i ryggen. Selv om jeg prøver å la vær den tanken. Må jo være noen som er til å stole på? Alle kan ikke være twofaced vel?
Men står med deg uansett hva som skjer ?
Jeg har siden 2013 opplevd så mye svik og helt utrolig oppførsel av andre mennesker. Som har tatt meg på senga og overrasket meg.
Så 3 år nå med å se slik  av andre mennesker, har gjort meg til den jeg er idag.
Føler meg kald, hjerteløs, frekk, sær, sint,  likegyldig ovenfor nye mennesker. At de ser meg slik. For jeg føler meg slik. Men vet ikke. Gjør ingenting for andre lenger ,på den samme måten jeg har gjort. Kun de få nærme som jeg er gla i stiller jeg opp for med glede,uten noe krav om å få noe tilbake. Gleden jeg ser de får er belønning nok.
Hvorfor skal jeg gidde å gjøre noe for andre når jeg bare for dritt tilbake? Hvorfor skal jeg være snill og høflig og la andre bestemme og kjøre over meg?
Det jeg får tilbake er : hvorfor er du slik? Hva er falt med deg? Og finner opp en grunn de liker som er årsaken til at jeg tar igjen. ..herregud!
Men jeg orker ikke å bry meg. Folk får si og tro hva de vil.
Nytter ikke å fortelle dem sannheten. De vil ikke høre. Eller ombestemme seg.

Ja,sier nå faktisk at det er deres tap, ikke mitt. Er en god person og en god venn.
Fått litt selvtillit av dette .

Å stå helt alene, ja helt alene, bokstavelig talt. Mot alle er jævlig tøft. Å må stå på mitt, kjempe, og bevise ting,bevise at jeg snakket sant , vise gang på gang hvor urettferdig og feil jeg opplever det som er skjedd er, er så innmari tungt.
Er så sliten og lei nå. For mer blaffen for hver dag som går.

Takker være denne flotte eksen min som på en eller annen måte har klart å virkelig ødelegge meg og hele mitt liv. Å klare få det tilbake igjen?  Tviler, for jeg er blitt forandret av det.

Så tilbake til begynnelsen, det jeg startet med.
Disse tankene kommer opp eller tilbake nå som jeg har møtt en.

Og til nå selv om det er nytt så er jeg glad.
Så får bare se hva framtiden bringer ...ikke noe annet å gjøre en å prøve å slippe tak og bare følge med videre ♡

Gjennopplevelser av dritten en har mtt :(

     Hvorfor så intenst med flash backs og følelser ???

Trodde jeg ble ferdig med misbruket, overgrepene for en del år siden.
La vekk hatet og begynte å leve.
Er voksen nå,tenkte jeg, og slikt skjer ikke igjen.

Når jeg fikk barn så kom selvfølgelig mye fram igjen. Men må bare ""glemme" det ,ikke vise barna hvor vondt det gjør å overlate de til andre personer.som barnehage,lærer,trener.
Kan ikke lære de at voksne personer ikke er til å stole blindt på.
Men jeg gjør heller det jeg skulle ønske jeg lærte som liten.
Hva er riktig eller ikke riktig at et forhold mellom en voksen og barn er.
Hvor grensene går hen.
Lære å si ifra med en gang.
Mine private steder det ingen har lov å røre.
Gi de verktøy slik at dette kan unngås til å utvikle seg og ties om i årevis.
For jeg kan ikke være der 24/7. Jeg kan ikke se alt som skjer.
Det er utrolig å slikt kan foregå usett. i samme rom, tilogmed.

Noe jeg plager meg selv med er .......hvis en av mine barn opplever overgrep og det går lang tid før det kommer ut...kommer jeg til å være meg selv da??? Jeg som vet kjennetegn og kjenner dem?? Vil jeg da plage meg selv og få skyldfølelse fordi jeg av alle burde ha sett og oppdaget det fra starten av ???
Men jeg vet så godt å flink en kan bli til å juge ,skjule. Bli en suveren skuespiller så en lurer alle...
Men kan ikke plage meg selv med noe som ikke er skjedd isåfall, har nok av ting som har skjedd.

Nå er jeg 32 år. Voksen, lært mye, glemt mye.
Er snart 2 år  siden, jeg kom meg unna en helvetes farlig mann. Han var farlig for meg.
Begynner å bli noen år siden jeg ble voldtatt .
Og herregud,  22 år siden misbruket fant sted.

Tiden glemmer alle sår ,sies det .
Etterhvert som tiden går vil minnene bli svakere og livet kan leves uten at en blir preget noe mer av det.
   Har jeg blitt fortalt.

Men nei. 
Det er jo blitt mye værre.
Værre fordi jeg ikke takler å gjennopleve det.
Har aldri fått noe særlig hjelp til alt sammen.
Men det er min feil....jeg har tiet...alt for lenge.
Så der jeg har funnet ut nå ,er  at jeg lærte meg tidlig å koble ut når det ble for vanskelig. Når jeg begynte å snakke mer om hva som skjedde, er den som jeg bytter til en annen hjerne inni samme hodet .
En måte å skjerme meg selv på. Og denne måten klarer jeg ikke å få vekk. Men jeg er nå veldig klar over hva jeg gjør når dette skjer.  Jeg er bevisst på alle måtene jeg bruker. Alle unngåelsesmetodene jeg bruker og har lært meg å bruke.
Det er automatikk.

Ifjor og for 2 år siden da jeg kom i riktig behandling og fikk riktig hjelp for første gang endret alt seg . Det ebdret seg også når jeg da ble god venn med en.
Jeg måtte få fram følelser, tanker ,bli bevisst , snakke og føle om alt jeg har holdt skjult .alt jeg har prøvd i 20 år trampe hardt med på.
Vise en så privat del av meg, var visst tyngre enn jeg trodde.

Men herregud å jeg har lært også. Lært meg selv å kjenne på en måte jeg aldri har gjort.

Så ble jeg satt opp i et hjørnet .ikke bokstaveligtalt.
Men min venn slet skikkelig.Og jeg ble nå på den andre siden. Ikke jeg som måtte få hjelp. Men den som hjelper.
Fytti helsike ,det var jævlig og tungt. Skulle vel ha fått hjelp selv men, er så stå og tror ikke jeg blir påvirket så mye som jeg faktisk blir. Det var når han ble innlagt og det kom andre å kunne hjelpe han at jeg fikk sjangsen til å sette meg med og la alt sykle innover. Så wops...der gikk jeg i kjelleren også jo.

Men uten å ha noen å snakke med. Uten å ha noen som forstod meg.
Gjorde alt så mye vanskeligere.
Å ikke bli ferdig med en ting noen gang,  Men med jevne mellomrom dukke opp den ene dritt tingen å håndtere  etter den andre, gjordet at det til slutt klikket helt for meg.
Redningen var å reise vekk herfra.langt vekk til et ukjent sted.
Siden da har jeg lært mye om meg selv. Hva jeg må gjøre for å komme meg opp. Dette fordi det kun har blitt en ting om gangen. Jeg skjønner Hva som er problemet og kan da finne løsning på det. Prøve å finne løsning, blir vel riktig.

Så nå, i 7 mnd har det blitt bedre for meg psykisk. Men er fortsatt masse dritt utenfor døra mi, men det kan jeg ikke kontrollere. Eller få gjort noe med. Men heldigvis noe kan jeg jobbe med og med tiden vil ordne seg.
Slik som mer tid med barna mine.

Men ja ting er bedre, men kroppen min har aldri vært så mottakelig for alt. Minste ting kan gi flashbacks. En ting faller ned og hjertet hopper over noen hakk og så panikkangst med så smerter i hjeret ,i mange timer. Klarer ikke lenger komme ut av angsten. Men gjordet det før.
Alt som skjer for kroppen min følelsen tilbake til hvordan det var når det skjedde.
Stillhet, mørke,alene er grusomt.
Et uhell som gjorde vondt under sex , gjordet at voldtekten kom tilbake.
Episoder /hendelser jeg ikke trodde var så ille kommer fram i både følelser og hva som skjedde .(bildene blir glemt fort)

Blir plutselig en liten jente igjen, som blir " jaktet" på og alltid overrasket bakfra.
Å få fram "nye" minner er jævlig. Har jeg virkelig opplevd det? Eller har hjernen min laget nye ting? Men hvorfor kjenner jeg det så på kroppen min? Kjenner at det er virkelig og har hendt?

Jeg har lest mye om barnetraumer og sånt.
Leter så etter svar jeg ikke finner spørsmål til engang.
Jeg vil få kroppen min til å slutte å huske.
For det er ingen problem å trene hjernen til å "glemme ".  Det klarte jeg for noen år siden,snu tankene.
Men nå er Det vanskelig å gjøre det. For jeg forstår ikke så mye av dette. Og har ingen å spør eller snakke med.
Leter bare opp lesestoff på nettet og spør av og til andre mennesker som har opplevd det samme.

Men vil ikke heller for da må jeg jo tenke på det også, nok en gang. Og jeg som bare vil glemme.

Har tenkt at kansje deg var bra at jeg ble satt i vanskelige situasjoner av min venn? At nå får jeg gjennomgått dette og bearbeide det for for første gang. At jeg nå kan bli ferdig med det fordi jeg kan "få hjelp" til hva jeg har opplevd.

Nei aner ikke.
Men finner vel ut av det til slutt.

En ting er sikkert, ikke nå,må bli sterkere...er at all den dritten jeg har opplevd, all den hjelpen jeg faktisk kan være for andre, kan så mange råd,egentlig. Men nå kan jeg ikke noe av det. Siden jeg går igjennom det selv. Jeg får ikke fram noen ord,selv om jeg vet hva som kan hjelpe.

Jeg vet om overgrep, om voldtekt, om borderline, om psykotisk, sjalu og narssesistiske kjærester. Om rettsystemet, om barnevern,om alenemor selv med faren tilstede...for å nevne noe.

Så de som blir kjent med meg ,går en ganske klar beskjed....

.....aldri skrek meg og kom dukk plutselig opp bakfra!!!!!..

Sistemann som gjordet,  satt så støkki meg at kroppen hadde så vondt i tre dager etterpå, med panikkfølelse og hjertevondt. Og det er nå 7-8 mnd siden. Men ja det sitter enda. ..blæh...forsvinn. ..

Har ikke lest igjennom etter jeg nå er ferdig. Vil bare få det ut og slippe det litt nå.
Så beklager om det ble rotete, hopper fra det ene etter det andre.
Tankene løpet løpsk.

Om du har funnet løsningen på å få kroppen til å oppføre seg , så skrik ut, takk :)

Hilsen en forvirret jente som gjenopplever alt det vonde på nytt og ikke kan stoppe det .....

Anyway. ...ønsker deg det godt i livet og håper du  får kjenne glede inni deg ♡♡♡

Kjrester eller venner som delegger Del1 06.11.2016

 

        Mennesker har vrt, er og kommer alltid til vre slemme med hverandre

 

 

Sitter snakker med en venn av meg. Vi er begge lite fan av drama, sladring og fake venner. Hvis noen snakker bak vres rygg, er det koselig?  At noen gidder bruke tiden sin p snakke bullshit...er jo trist.. Er du ikke enig da?

Har de s lite gjre at dette har de god tid p? Er litt fint , at noen bruker tid og energi p "plage meg". Selv om det er negativt. Lrer jo hvem jeg er p denne mten :) LER!!!!  Fr hre en del ja, men jeg kan jo ta en liten ..... *tjohopp*...og smile litt...Selv om jeg dropper den biten for n ....s kan det hende jeg er p nippepunktet til mine ...."* 15 MINUTES OF FAME*"....Hvem vet,  lissom..:)

ja, jeg vet...jeg sitter disser de som gidder disse meg n. Men nevner ingen navn og bruker ei store deler av tiden  min p slikt.

Men blir ndt til f ut noen ord, lette litt p trykket i hauet fr det tilter fullstendig for meg her..

Uff :( Jeg sier unskyld etterp, men igjen:

UNSKYLD :) jEG JOBBER MED DET OG SKAL F FULL KONTROLL :)

 

 

Har funnet ut n etter prate, at jeg viil vite hvordan andre ser meg. s spr  personer jeg vil  hrer p og tror p , nr jeg spr hvordan ser du meg?  For jeg vet det kan vre vanskelig lese meg.. Og jeg bare tiltrekker meg drittsekker, s noe m jeg visstnok  endre p. ...hahaha...

 

Mitt fantastiske tamedhjemogbligodkjentdagen... 

 

Stakkars den "heldige" som blir min neste fyr ...Etter mine tidligere valg...Er ikke akkurat finne en kjreste som er god og snill og bla blabla....min langt i frasterkeste side.  Etter 32 r(som jeg er) Hper jeg og tror jeg at jeg har lrt.

Har vel borti Allt! Fler jeg ihvertfall.



 

 

Nevne noe av de, er s mange godbiter.

 Narsissistisk , Manipulerende ,Psykopat med tegn til Sosiopat .

Som voldtar, truer med vold og hevn  og skal ta mitt  liv.  Lgn, sinne, Voldtekt og Notorisk utro .

For nevne litt n. Finnes heldigvis ikke det strte opplaget p denne varianten. Det finnes mennesker der ute som er snille og behandler en bra. N nevner jeg bare dritten idag.

 

Neste blogg innlegg gr jeg innp en eks av meg. For jeg vil dere der ute skal vite om at slike fyrer finnes. Dette er ikke for gi han oppmerksomhet, men  for gi dere unge og voksne jenter en liten tankevekker,  vr grei stopp opp tenk   litt innimellom.

Og mageflelsen juger ikke..Lytt til den.

Ta vare p deg selv , for det er ingen andre som gjr det for deg  <3

                            Tenk litt p dette....





 


                                                                   Er elsket av f og hatet av mange. 

Psyko eksen prver seg p min vennine.....

 

Eksen min prver seg p venninen min....

 



Jeg m si at det hadde vrt litt vel mye for meg i det siste, s det jeg fikk vite her om dagen gjordet at jeg ikke klarte mer. Det dela meg, jeg klarte ikke kontrollere meg selv lenger, s uten klare tenke noe srlig klart, mtte jeg bare dra fra de som satt i leiligheten. De forstr ike hvorfor der jeg bare gr ut for vre alene. Satt ute en stund og hrte p musikk. Trene bare rant. Og hadde det vondt. 

Har ikke snakket s veldig mye om eksen min, spesielt ikke til henne. Fordi vres vennskap er ganske nytt. Og fordi det er vanskelig for andre se for seg at han har vrt slik mot meg og flere av eksene hans. Det er for dryt. 

S plutselig sa og  spurte venninen min . hvem er dette? Kjenner dere han?

Herregud!

Fltes ut som hjertet mitt stoppet og fikk ikke puste.

Hva han har gjort mot meg kom strmmende tilbake .

Og tanken p at han skulle f sjangsen til til gjre det mot venninen min ogs, gjordet meg s drlig og redd. 

Ikke faen om han skal f rre henne. Ingen fortjener oppleve det jeg har opplevd, og spesielt ikke henne. Ikke noen jeg kjenner.

Jeg vet ikke om han gjr det fordi han han vet vi er blitt venner, for vet han flger med meg. S at vi nylig har blitt venner ,og  han tar kontakt med henne etter det kan vre tilfeldig, men tviler p det.

Er glad hun sa dette , og jeg hper jeg klarte f henne til slutte skrive med han mer.  

Jeg vet ikke, men jeg hper at hun ikke ville falt for det skuespillet hans, ikke la seg lure av "sjarmen " hans. Hun virker ikke s lett imponere, men her er jeg usikker p om han hadde klart det. For skal ikke mye til, s plutselig er det for sent og ingen vei tilbake eller ut av det. 

 

 

Hvilken rett tror du at du har du egentlig???? til uttale deg om noe du ikke vet noe om??????

 

 



 

 

Hvilken rett tror du at du har du egentlig????

Til uttale deg om noe du ikke vet noe om??????

Nr ble du ekspert p meg????

Hvordan kan du si at du kjenner meg nr jeg ikke gr sammen med deg eller snakker med deg??????

Komme fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv, hvordan jeg lever n og forutsi min framtid. 

Sist jeg sjekket var jeg alene inni hodet mitt og kan fremdeles huske hvem jeg snakker med.

Svrt f, kansje ingen vet hva slags planer jeg har for livet og framtiden min.

Har det kommet noe nytt avansert apperat som jeg ikke vet om? 

Filmes eller har  jeg lydopptaker p  meg dgnet rundt kansje?

Jeg ville aldri i livet snakket slik til noen. Ingen kjenner noen ut og inn. 

Slik som jeg, jeg viser og sier det jeg vil dere skal se og hre.

Er s utrolig mye jeg ikke snakker om. Ingen interesse av dele slike ting med noen. 

Det aller beste er nr dere begynner fortelle meg om meg selv, er at nr jeg da svarer tilbake eller sier min side av hva dere kommer med.....

S nekter dere hre p meg.

Dere har rett , jeg tar feil.

Jeg juger dere vet visstnok sannheten.

S jeg gir rett og slett opp med gidde prve p snakke med dere.

Nytter jo ikke.

Dere vet best.



 

Hva hadde skjedd om jeg gjordet det samme mot dere?

Selvflgelig tar jeg igjen, hisser dere dere opp stemmen, s gjr jeg og det.

Ikke kom her og tro at jeg holder kjeft og bare godtar hre p slikt .

Nei, jeg er ikke den samme jenta mer.

Takk og lov.

vet dere hva som er grunnen?

Det er dere som behandler meg som en drmatte.

Dere har ftt fram den jeg er idag.

Fikk nok s jeg begynte endelig klare ta tilbake.

Men da kommer det mange beskyldninger .

Jeg er psykisk syk, jeg er ruset, jeg er deprimert, jeg er egoist, jeg er psykotisk, jeg tenker rett og slett bare p meg selv. Og bryr meg ikke om andre .



 



 

Jo, visst bryr jeg meg om andre. Men kun de som betyr noe for meg. Min famiie, de f vennene jeg har igjen, barna mine og meg selv.

Men jeg har sluttet hjelpe andre. Jeg fr ikke hjelp nr jeg trenger det . Men fr bare falske rykter, drittprat tilbake.

Tusen hjertlig takk!





Men n vet jeg hvem som er der for meg og jeg for de. Det gleder meg hjelpe de. Og se hvor mye det betyr  for de, og jeg vet at skulle jeg trenge hjelp engang, s stiller de opp.

Jeg er ikke dum og naiv. Jeg ser og hrer mye mer enn jeg gir utrykk for. Jeg leser mennesker. Selv om jeg ikke alltid sier noe, s har jeg mange tanker.

Jeg oppfatter mye mer enn hva dere tror. 

Men bare fortsett og tro og men akkurat hva dere vill om meg.

Tro jeg er dum og naiv.

Tro dere kjenner meg .





 

Jeg bryr meg faktisk ikke. Har nok med bry meg om de jeg er gla i og min framtid.

Koselig at dere vil bruke tid p snakke om meg. Dere m virkelig ha et kjedelig liv. 

Og hvorfor igrunn?

Vet to grunner. Det er misunnelse og  sjalusi,




 

Hvorfor kan ikke dere komme rett til meg snakke og sprrre om det er noe istedenfor fortsette bli med p ryktespredning og tro p slikt. som blir sagt.

Jeg gidder ikke forklare eller fortelle noe som helst til dere som ikke kommer rett til meg.

Eier ikke respekt for folk som ikke kan g rett til den det gjelder.

Og desverre har jeg oppdaget at det er de snille faktisk som fr gjennomg.

Og jeg har bestandig blitt syndebukken, alt er min feil. 

Men jeg forteller faktisk sannheten og har ikke drlig samvittighet. Holder ikke inne p mange fle  hemmligheter..

S jeg har det godt inni meg, sjela mi er fin og jeg kan d med stillhet inni meg.

Men vil du tro jeg er djevelen selv, med et iskaldt hjerte, en maniulerende bitch,, uten samvittighet og elsker delegge for alle andre.

....Be my gest!!!!! ....

Mtte bare skrive om dette, bare i dag har jeg mtt fire personer. Det er ikke uvanlig hre noe hver dag.

Er det rart jeg foretrekker vre mer for meg selv? 

Takk for meg, og god kveld:)





 

 

 

Et usendt brev til en jeg trodde var en vennine

Skrevet: 09.05.15. Ble aldri sendt

takk for invitasjonen. m bare takke og si det var veldig hyggelig.godt ut av huset litt og mte folk. prver vise at jeg setter s  stor pris p de f som str igjen i livet mitt idag. man ser fort hvor falske eller hvor drlige venner en egentig hadde nr noe skjer .

kan prate mer i kveld, lettere ogs enn p mld eller tlf. ville bare si et par ting n, for hadde sikkert glemt det igjen. men bare kos deg, og ikke tenk p svare isfall.

skal ikke sitte og si eller rettferdiggjre det han gjorde p noen mte. og skjnner godt reaksjonen din, s du m bare gjre det som er best for deg . har selv kuttet ut venner av mindre grunn enn det. 
frst kan jeg ta det opp med han? sier ikke noe eller tar ikke noe opp med han fr du sier det er greit.
han syntes det var jvlig og flaut altsammen. han er der n at han ikke vil ta noe snt mer eller  ihvertfall et langt opphold uten. og vet mye n og lrt mye etter dette som skjedde, s om han tar slikt med meg noengang igjen, s vet jeg hvordan det kan bli og da skal jeg  ikke gi han ikke noen sjangs til holde p lenge og uten svn. har og sagt  masse til han, og snakket mye om det. vi har gtt igjennom og opplevd mye. s lrer jo kjenne hvordan han kan bli. lrt kjenne han s n at jeg se med en gang at dette blir galt, men visste ikke at det skulle bli slik. han har hatt flere turer med meg, men denne var den vrste. vil ikke oppleve det igjen.

vi opplever alle folk forskjellig. Han er faktisk den enste fyren jeg har mtt i mitt liv som har gitt meg mange nye opplevelser og flelser som jeg aldri hadde trodd jeg kom til fra det motsatte kjnn.. som oppleve trygghet fra en mann, ingen redsel, kan vre meg selv. aldri trodd jeg kunne kjenne det fra en mann.  men fra frste gang jeg traff han, s har han bare tatt en plass hos meg som ingen andre klart. ikke venniner engang. jvlig rart og nytt og skummelt. men gy ogs kan oppleve noe en ikke trodde gikk an. lrer s lenge man lever ja.

sorry at jeg bare skriver, bare babbel. men har det ikke s lett, s da vil jeg bare f ut  alle tankene jeg har, ellers blir det helt fullt og jeg fr en knekk. kan heller snakke om hvorfor senere, lettere snakkeom det enn skrive.

stakkars egentlig, de jeg prater med for tiden fr lange meldinger av meg. har en jeg snakker mye med, sagt jeg blser i om du ikke svarer eller leser, men jeg har ftt mye ut av hodet, bare det vite jeg har sendt  det til noen holder for meg.

var s vondt   hre du snakke om han fyren. var som om du snakket om meg og eksen. helt likt. s er bare s utrolig glad dere ikke ble sammen, at du s fort hvordan han var, og ikke vil ha en slik person i livet ditt. det vet du nok selv og, men du fortjener bare en bra , god og normal fyr. eller fyren br vre spesiell om han fortjener deg. det blir mere riktig. 
unner faktisk ikke min vrste fiende engang vre sammen med noe snt. det knuser en fullstendig, og komme seg igjen fra noe snt er beinhardt. vet ikke om jeg noengang vil bli "normal" igjen. 
veldig synd , men er mange jenter som innleder et forhold til noen som oppfrer seg slik nesten fra starten av.  s du burde bare vre stolt av deg selv at du tenker , flger mageflelsen, og kutter han ut.

 satte meg ned begynte  (alt for sent, desverre) lese om alle personlighetstrekk mennsker kan f, som  f.eks psykopat. ,leste og lrte alt, prvde alt jeg fant ut . alt for f den fyren vekk og ut fra mitt liv. eksen min er dette: manipulerende , narsissistisk, sosiopat, farlig syk sjalu ,psykopat,  er voldelig/drapsmann, syke tanker omkring sex(for oss er det syke, for han er det helt normale tanker  om sex /utfrelse/fantasier ) , kronisk juging, smart, god hukommelse, en mester i lure folk, f andres tillitt, snakke for seg, f andre til tro akkurat det han vil de skal tro. osv .forflger/spionerer/stalker/overvke en, voldtar, stjeler, drapstruer,  delegger og knuser en s fullstendig som er vanskelig   forklare, og ikke stopper der nei,  men han (  holder p slik enda, gir seg ikke) gr inn for ogs  delegge hele ditt liv , fullstendig. om en har en tanke om hva  det vrste noen kan gjre mot en, s gang det med hundre, og fortsatt ikke i nrheten av hvor langt en tror de kan g/hva de kan gjre/og faktisk gjre slikt. har lest om psyke mennesker oppigjennom, men ikke i nrheten av hva jeg trodde ofrene gjennomgikk , tenkte og flte. utrolig drlig skrevet , hvor lite informasjon  det faktisk er om slike folk nr jeg n vet hvor utbredt det er. heldigvis kommer det mer og mer fram i media ol 

dette er noe jeg vil alle skal vite og lre om. skulle nske det ikke hendte en enste jente til. akkurat som da jeg  ble seksuelt misbrukt som liten. lager sterke spor, og vil hjelpe alle barn, ikke vil at et eneste barn i verden til mtte oppleve snt. 
tar jeg disse tinga opp, s virker det for meg som de fleste mennekser  tar veldig lett p dette,  hvorfor er ikke dette noe barn fra allerede bhg alder til skoleslutt lrer om livets vonde sider, hvordan unng, hva gjr en om det skjer osv osv. blir s engasjert her, og s irritert, sint og hjelpesls. 

lrer ikke noe om noe fr skaden har skjedd, og som oftest lang tid etter situasjonen/det er over. s det menneske blir aldri seg selv igjen, men forebygge , snakke , lre om ting som skjer hver dag, ikke intressert, er tabu. men lre oss om gud, nynorsk, bokstaver i matte flere timer i uka er supert, overhodet ikke bortkastet, men lrerikt og dette har vi alle behov for kunne i voksenlivet. 

er s lite mennesker kan gjre n som vil overraske meg. ikke om de kaller seg en venn, kjreste, lrer, regjeringen, de som bestemmer og lager regler i verden,
 har mtt svrt f mennesker i mitt liv som faktisk er ekte. ikke lett si hva jeg legger bak det vre ekte. stoler ikke p noen 100 % .alle starter p 0%, . ikke en stoler p alle,men srer du  en gang s stoler en  ikke s mye p den personen mer. 

veldig glad i de jeg har i livet mitt n, for de har jeg valgt ville beholde. mter nye mennesker hele tiden, noen kan  komme fort inn i varmen, noen blir der, men andre kan g ut av mitt liv like fort som de kom inn. slutt p personer som tynger , delegger,  er venner fordi jeg ikke tr si ifra, 
s endelig har jeg lrt snakke, gjre det som er best for meg, ha det slik som er best for meg, og ha venner som fr deg opp, til le, gir meg en god flelse/energi. selflgelig s er det drlige tider og, en venn er langt nede f.eks. kutter jo ikke ut vennskapet. men mennesker som hever seg over deg, er selvopptatte, snakker mye negativt i hverdagen. ikke noe beholde. s bort med de.
mtt flere personer i det siste, spesielt. fordi jeg har yne pne, ikke godtroende, hrer og lytter til personer. kjent p noen at s godt treffe og f en slik vennine. men som har endt opp med fullstendig lure meg, gtt glatt/ rett igjennom mageflelsen og  trodd mer om den personen, men var falsk, luring, s jeg blir bare hardere bli kjent med, komme innp, forsvaret mitt er ganske hyt. og tillitt, rlighet m virkelig jobbes med for stige oppover.

 

 

 

 

 

Law of Attraction

Whats your story?
When you take a good look at your life og really think, did you have a good life?
 Or maybe your past is still with you until this day, and you have no need to look back?
 Because bad things happend?
 Look back anyway, it couldnt be all that bad?
Try to find as many positive memories as you can. 
Are you happy about how you where as a person growing up or do you dislike that person? 
Do you have any regrets and still think about them?
 Where you a good and kind person to others?
 Or did you bully and where mean to others?
 Where you depressed or happy growing up?
 Do you get positive thougts or negative thougts when you think about your past?

 Everyone needs to stop once in a while and look back at your life when you where younger .
Even if it was good og positive.
 Then you can think of your own childhood and then look at your childrens childhood how it is today.
 Is it the same? 
want to change anything? 
Then do it. 
Let your children play free and let them  learn on their own about life the way you did.
And teach them, listen to them, laugh with them, play with them, spend time with them, be proud of them,respect them, choose your battles, appreciate the little things , hug them and tell them you love them everyday.
Let them feel free and enjoy their childhood.
So when they get older, they think back with a smile and have good memories to look back on.
 Thats whats importent.  

Now on to you with the negative life and thoughts.
Let go of your past, its nothing you can do.
You cant change what happend.
But you can change everything today.
Live only for today and forward.
Let go of your negative thoughts, your regrets, your bad conscience.
Its Nothing you can do about it.
It only brings you negativity, and you are the only one suffering.
Switch around on your thoughts  .
Embrase and hold on to the positive things that happens.
Have a positive mind.
Show the world youre happy and smile.
Go to sleep every night with a positive thought.
Wake up and start everyday with a positive thought.
Be proud of yourself, love yourself.
Then you will see that things will change. 
You will get a positive life.
Its not magic, its called Law of Attraction.

Polygami....

Polyamori
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Unbalanced scales.svg
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Polyamori (engelsk polyamory) betegner det ha flere kjrlighetsforhold samtidig, som alle involverte kjenner og aksepterer. Det pnes for flere samtidige, intime og tillitsfulle kjrlighetsforhold, som normalt inkluderer sex, men ikke ndvendigvis.

Mennesker som er i stand til ha slike forhold, betegner seg selv som polyamorse, i dagligtale gjerne forkortet til poly. Polyamori er ofte beskrevet som samtykkende, etisk, eller ansvarlig ikke-monogami. Begrepet benyttes av og til i videre forstand nr det henvises til seksuelle forhold eller kjrlighetsforhold som ikke er seksuelt eksklusive, men det er uenighet om hvor bredt det gjelder. Imidlertid legges det stor vekt p etikk, rlighet og penhet. Begrepet kan ogs brukes som et paraplybegrep som omfatter polygami, polyseksualitet, polyfidelitet (trofasthet til flere) og alle aspekter ved kjrligheten, mer eller mindre lsrevet fra de andre, s lenge det er snakk om flere involverte.

Polyamori betegner ogs et nettverk eller en subkultur, hvor de involverte nsker og velger pne forhold, og hvor man gir hverandre sttte gjennom samtaler og utveksling av erfaringer.

Polyamori setter sprsmlstegn ved parforhold som den eneste samlivsform, og pner for at de involverte kan ha flere kjrlighetsforhold samtidig.

Innhold  [skjul] 
1    Terminologi
2    Avgrensning
3    Generelt
4    Variasjoner
5    Polyamori som subkultur
6    Verdier i Polyamori
6.1    Troskap
6.2    rlighet og respekt
6.3    Kommunikasjon og forhandling
6.4    Ikke-eiende atferd
6.5    Kompersjon
6.6    Verdienes betydning i polyamori og monogami
7    Seksuell identitet
8    Polyamori vs. ?fri kjrlighet?
9    Polyamori i Norge
10    Se ogs
11    Kilder
12    Litteratur
13    Eksterne lenker
Terminologi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Terminologi innen polyamori

Akkurat som Internett er polyamori en moderne orddannelse og sammensatt av det greske poly for mange og det latinske amor for kjrlighet. Ordet ble skapt uavhengig av flere personer. Morning Glory Zell-Ravenheart var en av de som benyttet ordet frste gang p engelsk i artikkelen A Bouquet of Lovers (1990). Utbredelsen av begrepet ble fremmet av Jennifer Wesp, som i 1992 grunnla Usenet- nyhetsgruppen. Alt.polyamory.

I 1999 bad utgiverne av Oxford English Dictionary Morning Glory Zell-Ravenheart om en definisjon av ordet, som likevel ikke ble benyttet. Definisjonen ld:

Praksis, tilstand eller evne til fre flere kjrlige og seksuelle forhold p samme tid, med alle involvertes fulle inneforstelse og viten.

Denne definisjonen er inkluderende, og utelukker dermed bevisst ikke for eksempel swinging, s sant de som bedriver dette gjerne vil identifiseres med polyamori. Mange swingere har tette vennskapelige forhold med sine sexpartnere. Mange mennesker innenfor swinging og polyamori ser begge deler som en integrert del i pen omgang med nrhet, tillit og seksualitet. De fremherskende elementer i polyamori er flere enn en og kjrlig. Det betyr at de involverte i slike forhold br ha en kjrlig og omsorgsfull relasjon til de mennesker som er en del av forholdet. Dermed er begrepet ikke beregnet til brukes p forhold eller praksis, som utelukkende bygger p sex, orgier, prostitusjon, utroskap, sidesprang, seriemonogami eller partnerbytte.

Ordet polyamori er enn ikke akseptert i norske ordbker.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]
Det er en markant forskjell mellom polyamori og begrepet polygami. Fremfor alt er polyamori ikke bundet til en samfunnsinstitusjon som ekteskapet. Som en logisk konsekvens skulle et kjrlighetsforhold mellom to mennesker i virkeligheten betegnes som monoamori istedenfor monogami. Og istedenfor bruke ordet monogam, skulle ordet monoamors brukes som en motsetning til polyamors. Ofte brukes likevel ordet polygami om polyamorse forhold, da det har vrt det mest kjente og etablerte ordet for slike fenomener.

Generelt[rediger | rediger kilde]
Mennesker som regner seg som polyamorse, oppfatter og erfarer det som helt naturlig at man kan ha kjrlighetsforhold til flere personer samtidig. De setter sprsmlstegn ved om parforholdet eller ekteskapet skal vre den eneste legitime samlivsform. Slik polyamorse mennesker ser det, kan kjrlighet oppst mellom flere mennesker p hver sin mte ettersom kjrlighet ikke er en endelig eller delelig vare.

Polyamori defineres gjennom forholdets emosjonelle side. Seksualiteten str ikke i sentrum, men kan og skal ? som i tradisjonelle forhold ? gjerne spille en vesentlig rolle.

Forutsetninger for polyamori er strst mulig rlighet mellom alle involverte og gjensidig innforsttthet. Konseptet polyamori kjenner derfor ikke til hemmelige elsker, men muliggjr flere pne kjrlighetsforhold. Alle mennesker som man liker/elsker, kan mtes med s mye hengivenhet og intimitet som de involverte finner nskelig. Det er ingen grunn til lyve nr man har flelser for flere mennesker. Sjalusi og angst for miste oppstr ogs blant polyamorse mennesker, men det er ingen grunn til fornekte disse flelsene heller. Derimot forsker man forhindre at slike flelser bestemmer ens handlinger, da dette i motsatt fall hurtig vil bryte ned forholdene.

I motsetning til monogami, er det ved polyamori ingen grunn til avslutte et forhold nr en partner har et eller flere forskjellige, intensive forhold ved siden av. P tross av den deilige flelsen, ses akutt forelskelse i blant p med en viss forsiktighet, i det forelskelse kan gjre det vanskelig balansere alle partneres behov, og kan fremprovosere forhastede beslutninger.

Polyamorse forhold kan i verste fall fremprovosere flelsesmessig stress, hvis konflikter eller sjalusi mellom partene oppstr. Derfor legges det vekt p at alle involverte er klar over det, og fritt velger denne samlivsformen. Nye forhold har det dessuten med avdekke usikkerhet og ulste konflikter i allerede etablerte forhold, selv om disse har besttt i lang tid. Derfor forhandler partnere i langvarige forhold ofte om en avtale eller regler om atferd i nye forhold.

Orienteringen mot polyamori ses av noen mennesker som et valg. De fleste polyamorse anser likevel sin preferanse for vre en slags programmering. Mange mennesker som lever i polyamorse forhold, har gjentatte ganger erfart at monogame forhold enten ikke fungerer for dem, eller at de ikke blir lykkelige. Likevel er det ikke monogami som individuelt valg som fordmmes. Til gjengjeld settes det sprsmlstegn ved monogami som samfunnsnorm (heteronormaktivitet eller mononormaktivitet) og den ofte medflgende dobbeltmoral.

Et omfattende, ndvendig og stadig pgende parforholdsarbeid er noe som ofte kjennetegner gode monogame forhold. Polyamorse mennesker opplever i stor grad det samme i sine forhold, men i utvidet forstand. Det at man gir avkall p subjektiv eller reell sikkerhet, kompenseres ved mangfold, dynamikk, flere dele gledene og kjrligheten med og sttte fra et utvidet forholds- eller familienettverk. Mange polyamorse opplever dette som mer ekte for dem selv og at det gir grobunn for sterkere personlig utvikling og selvrealisering.

Variasjoner[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Ikke-monogami

Polyamorse forhold kan leves i forskjellige former, ettersom hvert forhold er unikt. Noen ganger finner man et primrt forhold hos et samlevende par, der begge partnere har forskjellige, intensive forhold ved siden av (pent ekteskap). Det er ogs mulig at en gruppe mennesker danner et eksklusivt nettverk, hvor man kun har kjrlighetsforhold med hverandre (polyfidelity). Ogs partnerskap mellom flere enn to mennesker (gruppeekteskap), forholdsnettverk mellom ikke samboende personer (intime nettverk) samt utvidede vennskapsforhold kan iakttas. Mange av disse forholdene varer over lang tid. Ogs kjrlige forhold, som ikke inkluderer sex ? for eksempel fordi det ville vre krenke en avtale fra et annet forhold ? kan betegnes som polyamorse. En utfrlig skildring av forskjellige forholdsformer, kan man finne i Dossie Eastons og Catherine Liszts bok The Ethical Slut.

Polyamori som subkultur[rediger | rediger kilde]
I praksis danner polyamori i dag en subkultur, som tildels er organisert ved hjelp av internett, dels via regionale mter hvor erfaringer utveksles.

En hy prosentandel av denne subkulturen er biseksuelt orientert, men det finnes alle seksuelle orienteringer. Noen i subkulturen taler pent om sin foretrukne forholdsform, for eksempel p arbeidsplassen, eller til familie og venner.

Det har vrt fryktet at polyamorse kjrlighetsforhold kunne ha negative flger for eventuelle barn i forholdet. Erfaringene har vist at dette ikke stemmer, da under forutsetning av at de involverte lever i stabile forhold. For tenringsbarn i identitetsutviklingsfasen kan foreldrenes forholdsform utlse usikkerhet. Mindre barn profitterer derimot ofte av ha ekstra kontaktpersoner. Barn i disse forholdene ser i noen tilfeller ikke-ekskluderende relasjoner som en mulighet for seg selv, men det skjer ogs at velger tradisjonelle samlivsformer senere i livet. I blant fortelles det at barn viser mindre eller ingen sjalusi, noe som underbygger teorien om at sjalusi er en (om enn meget dypt) tillrt kulturnorm. Polyamori-subkulturen leverer ogs viktige informasjons- og opplysningsbidrag, i sr p omrder som kommunikasjon, insistering p klare forhold, familieplanlegging, prevensjon og sikker sex.

Verdier i Polyamori[rediger | rediger kilde]
Verdiene omtalt her er idealer og som ved alle idealer, er det ikke sikkert man oppnr dem. Om det forekommer alvorlige avvik fra idealene i et polyamorst forhold, anses dette som like graverende som i et hvilket som helst annet forhold.

Troskap[rediger | rediger kilde]
Monogame forhold har troskapsbegreper i relasjon til flelser og seksualitet basert p eksklusivitet. Nr man overtrer denne grensen, betraktes det som utroskap. Polyamorse forhold definerer sin satsing p forholdet p andre hensyn enn seksuell eksklusivitet, som for eksempel tillit og rlighet eller la oss bli gamle sammen.

rlighet og respekt[rediger | rediger kilde]
De fleste mennesker som lever polyamorst, anser rlighet overfor alle partnere for vre meget viktig. Man frarder normalt stilltiende avtaler i stil med gjr hva du vil, men la meg slippe hre om det, da man underforsttt sier at den slags avtaler hevder at elskeren ikke kan tle sannheten, eller ikke ville overholde avtaler likevel. En partners elsker/elskerinne skal aksepteres som som en del av partnerens liv, og ikke bare tolereres.

Respekt for et annet menneske inkluderer respekt for vedkommendes liv og helbred. Intim omgang med flere partnere forutsetter derfor sikker sex, og at man setter seg inn i risikoen med seksuelt overfrte sykdommer.

Kommunikasjon og forhandling[rediger | rediger kilde]
Fordi det ikke finnes noen standardprosedyre for polyamorse forhold, kan alle involverte ha forskjellig oppfatninger av forholdet. Hvis man ikke snakker om disse forskjellige forventningene, kan forholdet g i stykker. Derfor fastlegger mange poly-folk i fellesskap regler for forholdet. I motsetning til for eksempel de i ekteskapet gitte regler, er poly- forhandlinger ofte en prosess, som varer like lenge som selve forholdet.

Ekteskapets regler flger ofte samfunnsnormene, som overfldiggjr en nrmere diskusjon. Der det ikke finnes normer for polyamory, m emner som barn, barneoppdragelse, prevensjon, konomi osv. avtales innbyrdes p en respektfull og forstende mte. Som polyamoryforholdenes mantra hrer man derfor ofte: Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon!

Noen polyamorse kan ha en avslappet innstilling til forhold, man vet at feiltrinn kan skje, og hvor vanskelig det er leve opp til idealene. Nr feil skjer, er kommunikasjon et av de viktigste redskaper for utbedre skaden og gjenopprette den gjensidige tillit.

Ikke-eiende atferd[rediger | rediger kilde]
Mennesker som lever i konvensjonelle forhold avtaler sjelden under noen omstendighet inng forhold med andre fordi nye forhold vil kunne utvanne eller erstatte det bestende forholdet. Polyamorse mennesker anser at denne problemstillingen er problematisk. rsaken er at den gjensidige tilliten erstattes av eiende forbud og fornemmelse av eierskap slik som du er min. Dette er en avspeiling av en kulturell formodning om at en partner skal bindes for at han eller hun ikke skal drive vekk og at nye forhold vil bringe bindingen i fare. Denne begrensningen tjener ogs delvis til forhindre sjalusiutbrudd. leve polyamorst krever en stor mengde tillit.

Polyamorse mennesker har en tendens til se p sine partneres forhold som en berikelse snarere enn en trussel. Fritt etter mottoet hvis du elsker noe, gi slipp. Vender det tilbake, har du ikke mistet det. Vender det aldri tilbake, har du aldri eid det. ser de fleste polyamorse eiende atferd som noe som skal unngs. Dette krever bde tillit og selvtillit. Og selv om det kan virke umulig, opplever noen mennesker lykke ved iaktta deres partners gjensidige kjrlighet til andre.

Men selv om ikke-eiende atferd er en viktig del i mange poly-forhold, er dette punkt ikke s universelt som de andre verdiene. I noen poly-forhold finnes det et primrt forhold, som har hyere prioritet. Dette kan gi utslag i en primrpartners vetorett eller ved andre asymmetriske avtaler.

Kompersjon[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kompersjon

Kompersjon eller lykkemedflelse er flelsen av lykke eller glede som oppstr nr en person opplever glede i en annens glede/lykke/nytelse med et annet menneske.

Verdienes betydning i polyamori og monogami[rediger | rediger kilde]
Som man kan se av det ovenstende, er det ikke s meget selve verdiene, som adskiller polyamori og monogami, men snarere verdienes prioritering. Selv om det finnes tilhengere av polyamori som ser sin verdiprioritering som overlegen, finnes det mange andre som ser begge samlivsformer som likeverdige, og som uttrykk for et personlig valg. Konformitet og eiende atferd ses like s lite som ndvendige egenskaper i monogame forhold, som polyamori ses som uttrykk for manglende evne til forplikte seg.

Seksuell identitet[rediger | rediger kilde]
Nr et menneske oppdager polyamori som behov eller selvvalgt alternativ forholdsform, kan det oppst en seksuell identitetskrise. Omvendt kan mennesker med en alternativ seksuell rolleforstelse eller identitet ved hjelp av polyamori finne en mulighet til inng faste forhold, uten undertrykke eller tilsidesette deler av sin seksualitet. Bde polyamori og gender trouble (se Judith Butler) krever imidlertid forklaring og mter derfor ofte avvisning hos de mennesker som ser monogame parforhold og fasttmrede seksuelle identiteter som eneste legitime samlivsform. Uviljen til beskjeftige seg mere inngende med polyamori og gender trouble, kan vre en av rsakene til en hyppig sammenblanding med henholdsvis biseksualitet og swinging og/eller promiskuitet.

Polyamori vs. ?fri kjrlighet?[rediger | rediger kilde]
Noe av det viktige i et polyamorst forhold, er at de involverte er entusiastiske partnere som er informert om hverandre. Veien til et velfungerende forhold gr via god kommunikasjon, rlighet og respekt. Disse faktorene utgjr en klar avgrensning fra 1970-renes populre begrep fri kjrlighet. Det er viktig ppeke at polyamori i dag tar mer hyde for alle mellommenneskelige flelsesmessige aspekter, blant annet sjalusi, enn det som var tilfellet p 1970-tallet.

Polyamori i Norge[rediger | rediger kilde]
7. april 2006 kom artikkelen om polyamori p norsk i wikipedia. Siden dukket det opp flere blogger som tar opp emnet, en av dem Vre liv som oss inviterte til det frste polyamorse mte 10 juni 2007 i Oslo. Ut fra dette har forumet PolyNorge utviklet seg, som ogs jevnlig mtes i den virkelige verden. Her diskuteres polyamori med alle dens ulike uttrykksformer. Det har ogs vrt flere avisartikler i den norske presse om polyamori og pne forhold (som er beslektet, men ikke det samme).

Spontant skrevet p Facebook

It is during the worst times of youre life that you will see the true coulors of the people who say they care for you.
Everyone make mistakes. Everyone can do bad and say things they dont mean. But only a true friend will stand by your side and still say good things about you.
Good friends is hard to find, so when you come across a fiend like that. Hold on to them and never let them go. 
Keep the friend you feel in your heart.  Every relationships needs trust, respect, honesty and that we listen. Dont judge, dont talk behind their backs. 
Be to others what you want others to be with you. The world is cruel enough,so  take care of the people you love.  
A true friend dont belive anything but good about you. They dont belive in rumors they hear. They dont leave youre side even if its to hard. 
They care about eachother, listen, help and try to understand eachother.
They know when a good friend comes along, and is wort holding on to. No mather what they will never let you go. 
A really good friendship is so hard to find, and comes along very rare. So when one special person shows up, you will now. Dont let that person go.
 Put them in your heart and carry them with you . And let them know how much they mean to you. Tell them and show it. 
 Dont take a friendship for granted. It can all be gone in just one moment. Dont push your friendship to far, but take care of eachother and appreciate one onother  .
Everyone sees who i appear to be, but only a few know the real me. You can only see what i choose to show. You can only hear what i chosse to say. You can either get to know me and and hear my story, or you can chosse to listen to rumors and only see what you want to see. If you only have bad things to say about me, or only want to know me so you can tell bad things about me, i ask myself why bother? I dont have people in mylife that i dont like, that dont mean anything to me. I only have room for love and good people. My life is to short to waste on people i dont like . Why do you talk about me? you are far from perfect yourself. Is your life so fucking boring that you need to talk about and ruin my life? Do i have something or are something you are jealous of?  maybe you cant speak and say or even have an opinion of your  own?  You just belive everything , just  following other people and dont dare to stand up for what is wrong , and actually stand up for someone. I see daily that so many people could be taken for beeing a sheep. Many are just following the rest with eyes closed . Do what other tells you to do. No woice of youre own, you dont dare to stand out, saying out loud what you think, mean in. Why dont you say anything when you see someone is beeing treated bad? How can you live with that? How can you live with yourself? Think about this, turn the situation around. . what if it happend to you? and would you even know if its happend to you? To you really trust your friend you have? Why cant you just think about your own life and try to be a good person,, instead of ruining other peoples life? Talk only about others if you can say the same if they where in the same room as you. Only say things you can stand for. Not something you would lie about if someone finally saw your bad actions and told you . You dont want to be confronted when caugth in a lie. So why do it? I have met so many different people. Ican read people. Even if i dont tell you, i can see what kind of person you are.but I dont have to tell you what i see , you will show it yourself in short time. Im am not stupid,i dont even trust you.i only do what i want to do. im done beeing nice and only get fucked back If you really think you can trick me or play me, think again.                         I see and think more than you will ever know . You thougth you knew me? well think again, you dont...And do you really think i care what you do or say behind my back? well, i dont. its a waste of my time and energy. 

 

Om barna og meg....

Om Barna Mine.... Om Meg....!
Dette er mine ord om hvordan jeg ser mine barn. Hva jeg sier til de. Hvordan forholdet vres er. Hva jeg lrer de. Og hva jeg tenker i forhold til de.
Dette blir langt, for har mange tanker og mye si.

 
Kan frst starte med noe jvlig vanskelig si, vondt si dette. Vondt at jeg kan tenke slik. Barna mine var planlagt og nsket . De er elsket og er heldig som fikk de to. Men allikevel sitter tanken der, hadde jeg visst det jeg vet n, dengang. Da ville jeg ikke ftt barn. Ville aldri valgt sette nye liv til verdenen. Den jobben ville jeg nsket at noen andre gjordet istedenfor.  Noen som klarer og fungerer i  den jobben.

Jeg kunne sikkert gjort en bedre jobb. Men jeg angrer ikke. Tenker ikke p at jeg skulle nske jeg kunne g tilbake i tid og gjort alt anderledes. Nei, jeg er en god mamma. Og jeg gjorde virkelig mitt aller beste . Jeg prvde s godt jeg kunne vre en god mamma med mine vansker. 


Starten p ******** liv...

Jeg var s si alene med de. Var sammen med ******, men han var lite til stede. Var ingen hjelp f der. Jeg tok de dag og natt. Nr de var friske eller syke. Glade eller triste. Jeg satt vekk min sosialeangst for at de skulle f oppleve ting og vre med p arrangementer ol. Jeg gikk uten svn for deres skyld.Jeg gikk sulten for at de skulle f mat. Jeg satt meg selv til side for at de skulle ha det bra. De skulle ikke mangle det grunnleggende. Og de skulle aldri fle seg uelsket eller usett. Hver kveld inneholder en god klem, en kos og gode ord som sluttet med jeg er kjempe gla i deg.
Selvflgelig har jeg vrt sint, irritert,hndert situasjoner feil. Men hva forventer folk? f barn, oppdra de er absolutt verdens vanskeligste jobb. Men jeg lrer med feilene jeg gjr, vil hre om jeg gjr noe feil. nsker bedre meg, slik at jeg blir en bedre mamma. At jeg mter de p en best mulig og riktig mte. Fins ingen fastit. Fins ikke noen som kan si hva som er riktig og hva som er galt. Ingen barn er like, ingen foreldre er like s vi gjr ting p forskjellig mte. Jeg har aldri brydd meg s mye om det som str i bkene. Det er ikke slik det ndvendigvis er. En m gjre slik som en selv fler er riktig. Et eksempel er grt. Ja, leste hva som stod i beker, hrte p helsesster. Men til slutt gjorde jeg det som jeg flte var riktig for oss. Jeg kjenner mine barn, hrer hva slags grt det er. Vet nr jeg ska ta de opp, la de ligge, kos eller trst, har vondt eller bare ikke trtt eller bare er lite fornyd med situasjonen. Nr de er s sm kan de kun snakke gjennom grt. Og det er min jobb som mamma og som kjenner de vite hva som m gjres. Det er min jobb, ingen andres. Ingen andre som kjenner de slik jeg gjr.
Ta ******** for eksempel. Jeg ville ha et barn til,men var livredd for fde igjen. Er som g igjennom et nytt overgrep og at ogs frste fdsel og overgrepene som skjedde som liten dukker opp igjen. Jeg datt rett i kjelleren en tur. Uten hjelp og forstelse. Uten svn, bare grein. Uten morskjrlighet til henne. Mens  jeg ogs hadde et barn fra fr. Jeg fikk ingen hjelp hjemme. Gjorde alt med de alene, var alene om ta vare p de. Dreit meg ut ved at jeg snakket og ba om hjelp. Skulle aldri gjort. Det blir brukt mot meg den dag idag.
Jeg var faktisk s langt ute p tur at jeg kunne forst hvorfor noen drepte sine babyer. Da er det ille da. Men allikevel kunne jeg ikke forst heller. Det tiltet for meg, men allikvel tok jeg vare p de, p Natalie. Hun bare skreik og skreik, dag ut og dag inn i to r. Det frste halve ret var grusomt, neste halver ble det litt forbedring, og neste r heldigvis litt mindre skriking. Den skrikingen sitter igjen i meg idag. Takler det ikke , klarer ikke hre p en baby som skriker. Vrenger seg inni meg.
Men jeg kan si at selv om jeg var langt nede, med ho skrikende konstant, jeg med ekstrem svnmangel og ingen morskjrlighet for henne , s gjorde jeg mitt beste. Angrer overhodet ikke. Det fltes ut som jeg passet p noen andres baby. Ho var ikke min. Men ho var en baby, som kun kunne si ifra gjennom grt, et forsvarslst barn som ikke kunne noe for dette. Det er min jobb og mitt ansvar p ta vare p henne, hjelpe henne, forst henne og vre der for henne. Jeg badet henne hver dag, fikk mat ca. hver tredje time, nye rene klr som passet. God og trygg seng . Trilleturer og breturer nok av de. Kos og nrhet som jeg mener  noe av det viktgste de trenger. Imens s leste jeg og saumfarte alt jeg kunne finne p nettet. Hvorfor grter hun konstant? Hva er galt? Hun fikk ikke gjennom hrselen p hrselstesten rett etter fdselen. Kunne det vre noe galt med hrselen? Jeg tok svineinfluensavaksinen med henne i magen. Kunne det vre at den gjorde noe slik at ho reagerer? Ho ble ikke mett og fornyd av Nan. Ho likte den ikke . Jeg var allergisk som barn , s  er hun allergisk ogs? Ho l i seteleie, og ble underskt etter fdselen. Var det noe de overs og hun hadde vondt fra dette allikevel? Ho var drlig i magen, var det kolikk? Ho sleit med reflux, var dette grunnen og mtte behandles? Kansje et hrst som var i veien,gommer,for varmt/for kaldt, bleien satt feil, sulten, overtrtt, likte ikke liggestillingen i vogna kansje? Alt dette ble underskt. Begynte i en ende og nr en ting ble utelukket eller at det ikke var grunnen, gikk jeg over til neste ting. Ikke snakk om at jeg skulle gi meg fr jeg fant ut av dette og endelig kunne hjelpe henne. Ho har det vondt og ikke noe greit, det er noe som er galt en vei og det skulle jeg finne ut av. Det gjorde utrolig vondt se henne slik. se hun ikke har det godt, men jeg hadde ingen anelse p hvordan jeg kunne hjelpe henne fort nok, slik at hun fikk det bra. Det var mitt strste nske. Jeg satt meg selv fullstendig til side. N var jeg mamma til to sm som trengte meg. ***** leverte jeg i barnehagen hver dag. Tenker det var godt for han f et avbrekk fra lilessterens skriking og som krevde mye av min tid. Prvde virkelig se og vre med *****. Han trengte meg ogs. S ja det hendte at jeg mtte la ho skrike i vogna noen ganger uten at jeg kom, fordi jeg mtte ta meg av Odin ogs. Som lage mat, bade, bleieskifting, Kos, eventyrfortelling, kveldslegging, syk med oppkast er noen av grunnene. Men jeg s an hele situasjonen og tok en avgjrelse utifra det. Gikk fint i mange anledninger trille ho i vogna med oss, eller ha ho i breselen . Ho ble brt og i bevegelse og ****** fr det han trenger. Noe som reddet mye eller er ihvertfall veldig glad for, er at vi hadde en nabo jeg ble god vennine med. ***** og hennes eldste lekte fint sammen, det var vr og sommer s vi var s mye ute vi kunne. Og da ble ***** trillet . Ofte ble hun roligere nr vogna var i bevegelse hele tiden. Og dattera  syns det var s utrolig stas trille p ********, mate hun, dulle med ho. Og jeg takket med glede ja. Jeg fikk da tid til Odin uten ha drlig samvittighet og han fikk hele min oppmerksomhet. Og jeg fikk litt ro og avbrekk fra henne. Jeg husker ikke eksakt nr ,men jeg husker veldig situasjonen. En dag var jeg p sykehuset med henne, for ta hrselstesten . Det tok sin tid, den kom ikke gjennom. N hadde jeg ftt testet alt som kunne vrt galt ,men var ikke noe av det. S n nr de testet og prvde og det ikke skjedde noe, be tankene mine sterkere og sterkere p at det er dette som gjr at ***** ikke har det bra. Endelig har jeg kansje funnet grunnen og hun kan f riktig hjelp? S der sa pleieren , n klarte jeg det. Og ****** hrer veldig fint p begge rene. Jeg ble glad, jeg ble lettet,men s kom tanken tilbake. Hva kan det vre for noe? Jeg gikk fra rommet og skulle finne bilen. Da jeg kom ut s jeg et skilt  : Kiropraktor. Jeg gikk rett inn og sa jeg mtte f en time fortest mulig til dattera mi. N fr dere underske henne og se om dere kan finne ut av noe. Neste dag fikk ho time. Og p den frste timen , av kun underske og kjenne p ho i noen minutter , hadde hun et svar. Og ho kunne absolutt hjelpe ho. Det tar tid, men det vil bli bedre og bedre etter hver behandling. Det er ikke en endring som vil skje over natta. S vi mtte klare oss litt til med skriking. Herregud, du aner ikke hvilken glede jeg fikk. Hvor glad jeg ble p Natalies vegne. N fikk hun riktig hjelp, s n vil hun endelig f det bra. Det hun hadde var skjev hodeskalle. S gjennom 3 behandlinger i uka over en god stund, klarte hun rette p det. Hun hadde lsninger i nakken og jobbet med lsne det. Hun tok ogs behandlet henne for kolikk. Kunne ikke skade ihvertfall. Hun hadde ogs litt tarmprobemer tydeligvis ,for der skjedde det litt ja. Hun fikk spesialhodepute. Fikk grundig og god informasjon om "tilstanden". Hva jeg mtte flge med p, hva jeg mtte gjre. Om  hvordan ho skulle ligge, om hvordan hennes hode og nakke stillingen skulle vre,  hva som mtte utfres av velser og bevegleser hver dag. Var mye tenke p , men var en glede gjre. Det endte med at Natalie ble bedre,gladere, sluttet skrike dgnet rundt. Og plutselig etter 5 mnder av hennes liv flte jeg kjrlighet for henne for frste gang. Jeg smilte plutselig til henne med ekte kjrlighet og glede. Plutselig var det s koselig ha henne, dulle med ho, leke med ho. Jeg gjorde mitt aller beste for ho, men en ting manglet og det var ekte kjrlighet for henne. S endelig ble det bedre og roligere med barna. Hverdagen ble lettere og bedre. Men mens det skjedde, fikk jeg n puste og tid til sette meg ned . Og da kom tankene og flelsene.  Fikk n virkelig tid til kjenne hvor gen jeg egentlig var. Jeg mtte sende ***** i barnehagen av og til noen f timer, for sove.

 

***** i barnehage

 Det var en liten familiebarnehage og ***** gikk der. S jeg kjente de som var der og visste ho ville bli godt passet p. Ellers hadde jeg ikke gjort det. Var s mye flelser og tanker nr Odin skulle begynne i Barnehagen. Livredd. Hvordan kunne noen andre enn meg, som er mammaen hans og kjenner han vite om han trengte hjelp, hadde vondt i magen, var sulten , var trtt eller bare trengte litt kos ? Ville de passe p han? Hvor lenge kunne det hende han var uten tilsyn? Hvor lenge mtte han grte fr de kom? Siden det er s mange andre barn der, m de stort sett lre selv, vre mye for seg selv eller tar barna vare p barna kansje? Nei,mange tanker. Men heldigvis roet de seg med tiden. En s hvor glad han var, hvor godt han ble passet p og hvor glade alle var i han. Jeg ble fortalt og informert om alt. Spurte jeg om noe s kunne de faktisk svare. De s hvert eneste barn og var gode p inkludere foreldre om hva som skjedde der. Var kjappe om det var noe med barnet eller om en sykdom dukket opp. Eller kansje det var noe jeg kunne gjort anderledes. Men flte fra dag en at vi kunne snakke sammen. Flte aldri at jeg fikk noen pekefinger. Men respektert og hrt. Et godt samarbeid mellom barnehagen og meg. Syntes jeg ihvertfall. 


Da det gikk opp for meg at jeg sliter

Var utrolig sliten og trtt. Hadde konstante smerter. Gikk med en sterk hodepine som startet hsten 2009 og som aldri tok en pause fra hodet mitt. Etter noen mnder med samme hodepine endret den seg, den kunne bytte side eller punkt og endre intensiteten og p hvordan det ville pvirke meg. Jeg mtte inn til legen da. Skjekke det. Leste alt om hodepine, rsaker og hva jeg m gjre. Men om jeg skulle trodd p det jeg leste der ville jeg vrt hypokonder og bli fullstendig tullerusk. Det eneste jeg s som jeg tok til meg var , hvis du fr en ny type hodepine, hodepinen pltselig endrer seg, smertenivet endrer seg eller om det ikke gir seg over en god stund , og alt er prvd ut. Da reiser man til legen og blir underskt der. De vil forhpentligvis vite hva som m gjres. Om jeg mtte bli  videre underskt eller ei. Klart tanken streifet meg om at jeg kansje hadde svulst og at det var noe alvorlig galt. Men det fikk legen finne ut av og fortelle meg, ikke hva en en artikkel informerer om. Fint kunne lese  og lre, men en artikkel kan ikke underske meg og si jeg har lider av slik eller slikt og denne behandlingen vil garantert hjelpe meg.  En m se p hele bildet og ikke bare p en ting. Er det noe jeg virkelig har lrt meg n, selv om jeg fortatt ikke helt forstr det. S er det at kroppen kan reagere p hvordan psyken ens er . En kan bli drlig,skikkelig drlig. Bli syk, f smerter og kaste opp. Er bare noe. Er ganske overrasket over hvordan kroppen min kan bli av kun slite psykisk. Flt meg dden nr bare fra det. Kjempe rart. Visste ikke noe om det fr jeg fikk fortalt jeg hadde det slikt og lrte fikk lest/lrt mer om dette. S n lper jeg ikke til legen like mye som fr. Jeg vet n at det er bare slik kroppen reagerer, det er ikke noe fysisk galt med meg. Jeg tar kontakt med legen heller for sent. En ny smerte feks. gjr jeg ikke noe med fr det er s vondt eller ubehagelig at jeg m hre hva det er og om det trengs behandles. Jeg vi ikke lenger g for lenge uten behandling om det er det som m til for fikse det. En vil slite s mye undvendig ekstra i lengre tid for det. Blir vrre bli kvitt. Skulle ftt hjelp til svnen for lenge siden, lenge fr jeg faktisk gikk til legen med det. Var gtt alt for langt. Og ikke noe bare en kort periode med svnpiller kunne endre noe eller hjelpe meg med. Skulle ftt enda grundigere hjelp. Men man kan ikke grte over hva og hvorfor eller hvis. Skjedd er skjedd, gjort er gjort. Kan kun gjre noe fra og med n og videre i livet til en viss grad. Jeg m f hjelp til det jeg har vansker med n, idag. Og se tilbake, tenke tilbake hjelper overhodet ikke. Blir bare hauegal da. 


Alt jeg vil er...

 Slik jeg har det idag er ikke kansje ingens feil. Bare r etter r med vansker. Ingen tid til bearbeide en ting , fr noe nytt dukker opp. S ble det slik. Den ene tffe tingen hendte. Uten at jeg snakket om det, fikk hjelp eller fikk sjangs til bli hjulpet . S n kmmer det noe nytt, noe vanskelig og tungt s ofte, at jeg klarer ikke bli kvitt en ting fr noe kommer. Fr ikke lrt noe fr ikke bearbeidet det, forsttt eller noe. Ting kunne nok kansje godt litt bedre eller anderledes om det ikke var for at jeg blir misforsttt . Jeg vet det er mye min feil. Jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke. Hva jeg kan si og ikke si. Hvordan ordlegge meg riktig eller at det jeg sier er det jeg faktisk tenker. Holder mye igjen. Inni meg. Vil ikke snakke pent om alt. Vil ikke fle eller grine foran andre. Vil ikke at jeg skal bli syntes synd p og blir behandlet som en porselensdukke. Jeg er ikke noe offer, jeg er ikke noen syntes synd p. Jeg er som jeg er. Og jeg liker meg. Jeg vil bare bli hrt og forsttt og ikke fle meg alene. At jeg fler noen er gald i meg og bryr seg. ha noen som ikke bryr seg over mine feil og min fortid. Men ser meg for den jeg er. Som ikke ler, baksnakker eller delegger meg. Men heier meg videre og str ved min side uansett. 

 

 

A poem about its hard to live...

 


Just need to tell this.
I dont ekspect you to do anything.
I not sure there even is anything you can do.
If there is, i havnt figgured it out .
What i know, is that i need help.
Cant be alone with myself, my thoughts and feelings anymore.
I dont trust myself anymore.
I dont want to die, but i really want to also.
How can i go on living.
I have no life.
I cant see no future.
I feel like have lost everything.
Have nothing left.
Nothing to live for.
I have really tried to find a reason to live for 7 month now.
But ow i cant find a reason anymore.
Im so tired.
I have no more energy in me to figth nomore.
I have almost died some times now in the last three years.
I have tried this year.
I have hoped i died, but i woke up.
Im so sad.
It hurt so much inside me.
I am screaming, but feels like no one is listeing.
No one see how bad i really am.
I dont say it, i lie to myself and other when they ask.
I dont understand what is going on inside me.
But im not normal.
I feel like im loosing my mind.
I dont eat.
I dont sleep good.
I hurt myself.
I dont feel like i belong anywere.
Im not happy anymore.
I am so alone, for the first time in my life. It hurts so much.
Im so stressed, my heart hurt, lack of sleep and food. It really feels like im going to die very often.
That my heart just will stop. cant take it anymore.
Can a person die from that?
What am i supose to do now?
Say nothing, and see how it will go?
Ask for help from the doctor?
It hurts to say, but i dont want to have my children when im like this.
I am so moody, so angry, so sad. say and do things i regret. But i cant help myself. I have no controll.
I juse so much energy all the time , so i dont take my own life.
I am so tired. So tired of keeping up a figth.
How can i have a good life, when i have lost it all, and dont see that it can be good?
The last years have been really hard. 
One bad thing after the other.
I just want to give up now.

 

 

Dagbok om svn og mat 2.mai 2016

Dagens tanker 

Mat og svn

 

 



Tok med dette bildet, da mangel p svn og mat kan gi hallisinasjoner ...

 

 

Det er igrunn utrolig at bare plutselig kan svaret dukke opp rett foran deg. Nr en har prvd finne svaret lenge, men ikke klart  finne det. S ser en at grunnen kansje er fordi jeg var oppi det. S ikke helt klart. Levde oppi alle tankene og sprsmla daglig, uten pause til kunne reflektere over livet. Men n har jeg kommet meg p en tur. Vrt her n i 1,5 uke. Og jeg begynner se ting p en annen mte. Kjempe godt. Det betyr n at jeg forstr og skjnner meg selv litt bedre og kan gjre noe med det. Jeg klarer ikke bli bedre nr jeg ikke vet hvorfor og ikke forstr.
S til saken det gjelder.
Jeg jobber med det, og jeg vet hvor viktig det er . Svn og mat er livsviktig. Jeg m spise hver dag, helst mange ganger daglig. Jeg m sove, fast rutine og 10 timer i drmmeland.
S hvorfor sliter jeg slik da?
Skal jo ikke vre noe problem utfre.
Jeg vet hvor godt det er for kroppen. Jeg vet hvor mye kroppen mangler av det. Og jeg vet at jeg har det s mye bedre etterp. Energi, bedre humr og gledes over gjre noe.
Jeg er s trtt, ynene brenner og vanskelig holde oppe. Kroppen er utrolig sliten av ikke ftt koble av. Kroppen viser tegn p svnmangel. Drlig husk, drlig balanse, null energi, skjelver er noen av tingene.
Jeg er s trtt og kan ligge i senga over en lang periode, ut og inn av svn.Hjelper ikke p trttheten i den forstand, men kroppen fr komme seg igjen.
Har lenge gtt uten prate noe srlig med noen om mine ting. Og da hoper det seg opp. Da m jeg bli sterkere for ikke knekke sammen. Biter tennene sammen, ikke bry meg , ikke tenke . Blse i alle vanskene og bare er. Ting har sin egen mte komme fram p, plutselig er dagen der jeg virkelig m face et problem . Slik som n. Det fullstendig klikket for meg og knakk sammen. Men gikk fremdeles med alt inni meg. S kommer jeg hit, nsker ikke snakke, klarer ikke snakke. Bare ha en rundt seg uten mtte snakke og kan bare slappe av uten drlig samvittighet var akkurat det jeg ville ha og trengte. S mter jeg p tante , og plutselig kan vi sitte snakke lenge, om alt mulig. Om hennes liv og ting, om ingenting og om meg. Jeg m og vet det etter hvert blir merkbart for meg selv. Mens vi prater, prver jeg flge med i samtalen, prver slappe av . Men jobber s med meg selv, bearbeider angst, pusten, brystsmerter, ,vondt i magen, anspent og biter tennene sammen, hodepine, utilpass, vil rmme, men m bli. M jobbe meg gjennm det. Jeg vet jeg klarer det, men s tungt. Mye lettere rmme og unng. S etter jeg har begynt snakke er det ikke lett slutte igjen. Tar litt tid roe seg igjen. tankene og flelsene er et virrvarr og tenker og tenker p alt,, samtalen vi hadde, hva som ble sagt, hva jeg fat ut av og hva jeg m jobbe med videre. Mange flere tanker og sprsml. Og klarer ikke da p egenhnd legge meg ned i senga, bare koble ut og tillate seg selv sovne. Fler jeg ikke har tid, har ikke lov sove , sover jo for mye, m jobbe med tinga som kom opp. Svikter de som vil hjelpe meg da, de hjelper mens jeg da ikke gir utrykk for at jeg ogs hjelper meg selv, men bare sover.
Og ble alene, ble alene i huset. og med tankekjr fra fr klarer jeg ikke sovne. Prver og prver. Tar sovetbl. men til ingen nytte. Kroppen er s anspent, s stresset, s kampklar og p vakt at det overgr medisinene. Vet ikke hvorfor, jeg vet jeg er trygg. Jeg vet jeg vkner om noe skjer. Jeg vet jeg bare kan sove og slappe av uten uroe meg. S nr jeg n har klart duppe av , vkner jeg i panikk. ynene vil bare ikke mer, akkurat som jeg ikke kan kontrollere det, men p en mte s klarer kroppen holde seg i gang, det er noe som er s sterkt og nekter kroppen kunne hvile. Kjennes ut som om kroppen tror den er i livsfare, m vre p vakt, m flge med. Dette er noe jeg har s lenge, jeg visste ikke alt det jeg skriver n fr n. Er noe som alltid har vrt der og utfres automatisk. M finne rsaken . M finne en mte f slippe dette mer. Det er livsviktig. Jeg fler at jeg kommer til d av stress og hjertestans konstant, kroppen klarer ikke fungere lenger med g slik . Fler ogs at om jeg da slapper av, vil kroppen kjenne hvor utslitt og ferdig den er at endelig fr den hvile. Hjerterytmen og pulsen blir roligere og da tenker jeg at n stopper hjerte. 
N m jeg stoppe skrive mer om dette . Dette var mye. Og det er s overveldenede . Klarer ikke se bedring, finne en mte stoppe det p. Og da begynner jeg delegge meg selv med negative og tunge tanker. Mister lyset i livet mitt en liten stund fr jeg klarer komme ut fra det og se lysere p ting.
S der er jeg veldig glad for at jeg har en personlighetsfeil. Humr og tanker og flelser kan endre seg fullstendig flere ganger p kort tid. Og nr det skjer,er det som om mye av det ogs blir glemt.
Nei helvete heller. takk for meg...................

Sover bort livet mitt....

 

 

Mine tanker 26.juni 2016

Vet ikke om jeg vil skrive dette engang. Er s vondt. Og nr det blir skrevet ned og ikke bare inni hodet mitt, Det blir mer virkelig da. Og skal jeg dele dette med noen? Hva vil skje da?

Jeg fler meg levende dd. Har ikke noe energi eller glede. Har ikke lyst og ork til noen ting. Vil bare vre alene. Og det er jo heller ikke bra. Ser ikke noen framtid lenger. Gruer meg til barna kommer. Bare griner. Vil bare sove. Alt er tungt og vanskelig. 

 

 



 

 

Dagbok 10.August 2015

 En stund siden sist, orker egentlig ikke skrive . Men m f det ut.
Ligger her i senga, trene triller og jeg prver bare f sove litt.
Jeg vet jeg gr framover, vet ting lsner og jeg fr svaret p ting. Jeg vet jeg skal klare komme meg enda bedre etterhvert. 
Men siden jeg hadde barna med p ferie, har jeg hatt det vondt i hjertet. Og trene triller lett.
Jeg savner barna mine s utrolig mye. Fr ikke vrt der slik som jeg vil vil n som det skjer noe stort i deres liv. Og det gjr vondt. Jeg prver virkelig gjre de beste jeg kan n nr de er her, og jeg gleder meg s mye til helga nr de kommer igjen.
Gleder meg til koser og klemmer. Hre p alt de har si. Se de smile og le. Vi skal ihvertfall kose og og ha det gy.

Treger ut ringe egen, men m bare ta ringe n. Hoppe i det.
Skal jeg be om bli satt p medisier igjen. Jeg tror jeg m bare prve det for en liten periode . Hjelpe meg litt opp, s jeg kan lettere komme meg opp og videre.
Og s er det det ta opp med sovemedisiner igjen. Hater det. Hvorfor er det s vanskelig hjelpe meg og hre p meg.
Har ikke hatt sovemedisiner siden ferien. Det har resultert i estremt mye svn. Men vrt like greit. Slipper tenke og fle noe da. Men ikke noe liv, er ikke slik jeg vil ha det.S n i helga ble det tydeligvis stopp p all sovingen. Kroppen verker av ligge s mye. Kjenner jeg m bevege meg. ynene er trtte, men kroppen klarer ikke falle inn i svn n. Sovet nok n. Er jo bra det. Men ikke helt nr jeg ikke kjenner meg uthvilt.S blir spennende til helga. Men jeg bare m. M bare opp og f mest mulig ut av helga med di. Uansett.  

Baksnakking !

Fuck  It!!!  Is   one  of   my  most  jused   thoughts  about  almost everything!!!

 

HVORFOR  DET?  SPR DU.
 HVORFOR  IKKE ? SVARER JEG .

LURER  LITT  P  HVORFOR  DERE  " BRYR "  DERE  . SNAKKER , FORTELLER OG   "VET " TYDELIGVIS  ALT.   S  MYE  OM HVA  JEG  MENER  /  SIER / ER  / GJR / LEVER/FLER/TENKER .....

RETTELSE  :   TROR 

FOR  ALL DEL , HJELPER  DET , S GO ON. JEG ER GLAD I HISTORIER  OG   FR  VITE  HVORDAN  Stine  ER ELLER  OG  HVA   Stine  GJR   OG  HVA  Stine HAR  OPPLEVD  .     

WOW!!!           REALLY?      

 HELT RLIG , JEG BRYR MEG IKKE. HAR NOK MED   LEVE OG TENKE P  MITT EGET LIV , BARE HUSK AT DU M VRE  FULLSTENDIG  PERFEKT  OG  VRE  PERFEKT  FOR  ALLTID  .

 

Fler litt glede i det faktisk. At dere gidder bruke deres tid p snakke om meg. Er jeg s fantastisk? Er dere s misunnelige? 

Aner ikke hvorfor, men jeg gir ikke dere noe av min tid....Jeg har meg selv og tenke p , og mine kjre og gode rundt meg. De som betyr noe for meg .

 

 









Nok om dette , takker for meg.....
                                                                                                



 

 

 

vi snakker ikke.....

16.07.2016


- siden vi ikke snakker hyt om....


Vi er n kommet inn i ret : 2016, og fremdeles er mye tabu og lres da ikke noe srlig om. 
Spesielt om ting som handler om mennesker`s adferd , psykisk helse, behandlingsmetoder, sykdommer, "bak lukkede drer" osv osv...
Derfor vil jeg skrive om dette. Det m bli en endring. Dette er s viktig og m inn i barnehagen og skolen. 
Hvorfor fr vi et ubrukelig fag som nynorsk, flere timer i uken, i tre r ? Nr det gr an bytte ut med faget : Psykisk Helse . ? 
Hva er det med psykisk helse som fremdeles er noe en ikke vil ta en slutt p? Ingen som vil vite noe, lre noe ? Forske en slutt p mye vondt en kan oppleve? 


Jeg har n vrt i helsevesenet i ca 17 r. Vet hvordan systemet virker. Hrer fra andres opplevelser. Veldig intressert i dette, s jeg undersker og leser om alle forskjellige omrder det finnes.
Jeg vil ut av helsesystemet, ut fra Nav. F et liv , "normalt" liv.
S selv om flesteparten ikke kan forst dette, s klarer jeg det ikke uansett hvor mye jeg vil og prver.
Menneskers helseproblemer er noe samfunnet tjener enorme penger p. Da sier det seg jo selv at egentlig vil de ikke gjre oss friske. 
En kan ikke kun f en lsning eller en medisin. Det er bivirkninger, s en m hjelpes med flere og flere ting. Da kan man f mindre inntekt av bli  sykemeldt. Videre da, blir lav inntekt et stort problem. S starter en slite med mer og mer. S klart en da kan bli asosial, deprimert ol.

Hvis en frst har kommet inn i helsevesenet kommer man seg aldri ut og vekk ifra det.
Journalen blir aldri slettet, henger ved en bestanding. S du blir innhentet om din fortid uansett hvor lenge det er siden, om det er uriktig informasjon eller du er frisk.
Skal en tilbake igjen p jobb, m en vre sterk til st imot blikk og tanker fra andre. CV`en inneholder flere deltidsjobber og r der en ikke har gjort noe. Klart de spr om det. Og nr de hrer svaret, ser hvordan de reagerer, vet du der og da at jobben her kan en bare glemme.
Ta meg f.eks. Jeg vet jeg kan jobben, og er veldig god i det jeg gjr. Arbeidsgiver vil ikke angre om de gir meg jobben. Men ingen vil ansette en med psykiske problemer som har vrt hos Nav s lenge. S jeg har mtte finne jobb gjennom familie og kjente. 
Jeg m n ha arbeidstilvenning hvis jobb var aktuelt igjen. Men hvorfor skal en egentlig gidde prve seg i jobb med samme inntekt som g hjemme? En fr en jobb, men der fr arbeidsgiver vite din historie og tilrette legger. Allerede her er mye delagt. Istedenfor en ny start, har en blitt stemplet.

Jeg har n flere problemer enn fr. Og det hjelper ikke nr jeg ser at veldig f vet noe om dette. Jeg mter ikke full forstelse og aksept, men sprsmlstegn og ikke tatt p alvor. 
S hvis slike som meg kan hjelpe til med gi flere og flere informasjon , kan flere f lrdom av dette. 
Jeg passer ikke inn i samfunnet lenger. Fordi mine problemer er ikke allmennvitende, studert og forsket p. Dette er ikke noe flesteparten ikke har forstelse eller kjennskap til. 
Hvordan skal en da bli bedre? Jeg m jobbe med mine problemer, som svrt f innen helsevesenet kan. Men m ogs fungere i et samfunn som kikker rart p en.

Fortiden dukker opp uansett hvor mye en vil glemme

Uansett hvor mye jeg jobber og jobber med fortiden min, blir jeg ofte innhentet av den. Skal så lite til...Bare noen andre snakke om lignende opplevelser og sånt.

Og da jeg med borderline og sliter med å snakke og vise følelser når jeg har det shitty, hjelper meg overhodet ikke på noen god vei.

Jeg akseptere og har slått meg til ro med at jeg har opplevd det jeg har opplevd. Ferdig med det.

Men har egentlig aldri fått noe hjelp med tingene som har skjedd.

Og nå også føler jeg meg alene, ingen trøst eller forståelse.  Ingen å prate med. Ingen å lufte noen av tankene mine til . Kun meg selv.

Å bli påmindt overgrepene i barndommen,som jeg strever med idag .leter og søker etter hvordan jeg kan komme over redselen min, for å være alene,stillhet,mørke. Å være konstant på vakt. Kroppen er stresset og anspent 24/7. Barnetraumer fucker en så opp.hjernen , mentaliteten,normal reaksjon måte,trygghet er langt ifra hva som er vanlig for mennesker som ikke opplever traumer som barn.

Så videre aldri slippe noen innpå seg . Stoler ikke på noen. God skuespiller og til å lese mennesker. Alltid vite og følge med på omgivelsene. Snakket ikke og lærte tidlig å ikke tillate å føle og kjenne på det emosjonelle. Det ville knuse meg.

Jeg har opplevd så mye dritt fra mannfolk. Orker ikke å nevne alt.
Og jente venner har jeg ikke.
Føler nesten som om jeg er en av de mest ulikte personen på jorda.

Jeg blir ikke forstått. Ingen jeg kjenner kan forstå meg.

Har mistet absolutt alt. Nådd bunnen så langt ned det går an,gang på gang. Aldri ferdig med en ting før noe ny dritt skjer.

Er redd. Redd hele tiden.
Redd for at jeg skal miste barna for alltid.
Redd for min eks som er noe av det most evil and dangerous i have ever met.
Han knuste og ødela fullstendig hele mitt liv ,og tok knekken på meg.

Jeg skal aldri mer ha en sjalu kjæreste. Aldri mer bli utnyttet. Hjelper ikke noen mer ,kun de nærmeste som betyr noe. Mennesker flest er noen Falske,løgnerere, backstabbere ,twofaced humans. Som elsker å lage rykter og spre usanne ting. Fucke up bare enda mer.

Jeg må hjelpe meg selv. Ingen som kan/vil hjelpe meg videre.

Det eneste som holder meg i gang og i livet er at jeg endelig for første gang har fått kjenne glede inni meg. Klamrer meg fast til alt som er positivt. Uansett hvor lite det er.
Jeg gir faen meg ikke opp.
Er sterk og sta. Og nekter at mine dritt opplevelser skal ødelegge livet mitt videre eller få meg til å ta selvmord.

En eller annen gang, på en eller annen måte skal jeg klare å snu mine dritt opplevelser til å bruke det til noe godt for andre.

Mitt liv skal ikke bare gå vært forgjeves og til ingen nytte.

Jeg er usynlig og ingen bryr seg om meg. Men so what? 
Andre skal lære og høre om mitt liv. Og da skal de se hvor fucked up helsevesenet, barnevernet,mannfolk,kvinnfolk, samfunnet, venner, overgrep,selvskading,borderline,ptsd, psykriatrien virkelig fungerer.
Realiteten og sannheten bak alt.

Jeg skal få et godt liv. Få det slik jeg fortjener. Gjøre noe godt for andre. Leve og være lykkelig. Klare å leve fint side om side med det negative.

På egen hånd!

Og til dere som mener jeg er så loco,rar ,slem,fæl,hjerteløs,dårlig mor/venn. En svak og naiv og lettlurt jente. En jente som nå har et sinne ,en mening,gjør som jeg vil,lever slik jeg vil,sier hva jeg vil.kutter ut dårlige folk. Sier nei og jatter ikke med. Gjør ikke noe for noen uten å få noe tilbake. Ja er sær og vrang. Men jeg er meg.
Jeg fikk nok.
Ikke meg som endret meg
Men alle dere som har vært slemme mot meg.

Men takk.det har gjort meg sterkere og jeg liker den jeg er idag. Uten dritt ting og shitty folk ville jeg fortsatt vært en dørmatte som alle kunne bruke og tråkke på. Uten en stemme og ikke kunne være meg selv.

Lik meg ,hat meg. Samma det. Men ha for faen nok tæl til å komme til meg om det er noe. Å tro på rykter og sladder er bare piss. Men da ser jeg hvordan person du er. Feig og redd .

Ja nå er jeg sur og jeg er jævlig trist.
Og ingen som er her for meg. Så utbruddet mitt kommer ut på bloggen.

God natt
Nå takker jeg for meg.
nok er nok for idag

Flashbacks og gjenoppleve fortiden er alt for mye for meg.
Tviholder på tårene mens jeg skal fortsette mot mine mål og ønsker i livet

er jeg ikke likenes? Dagbok skrevet 20.04.16

Er usikker p om jeg egentlig burde sende  dette. Vet ikke omjeg  vil du skal lese eller hre dette. Kansje jeg bare delegger mer , men hper ikke det Det er skummelt dele noe som er s personlig .. 

Det er bare slik

Det er bare slik det er.
Det er bare slik mitt liv er.
Det er bare slik jeg er.
Det er bare slik jeg lever mitt liv.

Tenker mye for tiden. Alt for mye. Men nsker forst, vil finne et svar og hper jeg vil blir mere klokere om jeg ser tilbake p livet mitt. Vet jo egentlig at ikke svaret vil dukke opp der. 
Jeg kan huske innimelllom. Hvis jeg stiller sprsml til meg selv eller vil huske noe kan det hende at det plutselig dukker opp en dag. Det er bde godt og vondt f fram minner fra langt tilbake. Men det har skjedd meg og ligger i minneboka i hodet mitt en vei. Er veldig godt gjemt og nedgravd oftest av tiden heldigvis.
Jeg tenker mye p hvordan jeg er som person for tiden. Hvordan andre oppfatter og ser meg.
Blitt usikker og forvirret.
 
Nr jeg tenker etter vennene jeg har hatt, har jeg kun ftt en venn som er ekte. Kun en som ikke har gtt etter at han ble kjent med meg. Helt rlig, s forstr jeg ikke hvorfor han fortsatt er min venn. Hvorfor er han s anderledes? Hvorfor vil han fremdels ha meg som venn? Ingen andre vil.
Hvorfor kan han si s mye godt om meg til meg, nr jeg ikke hrer mye positivt om meg fra andre?

For all del, jeg vil ikke miste han og setter stor pris p han. Det som er s rart , er at jeg aldri har mtt noen som er som han. Opplevd s mye nytt med han. Hender jeg blir skremt til tider av oppdage at jeg opplever nye ting i voksen alder. Men glad for at jeg fr oppleve gode ting ogs.

Det som har skremt meg mest er at uten egentlig vre klar over det har jeg sluppet han helt inn. Og det var helt greit egentlig. Selv om jeg vet at hjertet kan knuse er det verdt det . Har alltid beskyttet det. Aldri gitt noen alt. S kommer det andre skumle, jeg er trygg  , jeg stoler p han. Vet han aldri vil gjre meg noe vondt. Han ser meg fakstisk, hrer p hva jeg sier, vil hre p meg. Tenk mte en person som faktisk klarer lese meg. Nesten som han er inni hodet mitt innimellom. Ingen andre kan lese eller forst meg. S hvordan klarer han det? Jeg er ikke  like lett vre sammen med til tider, vil vekk ifra meg selv ganske ofte. S hvorfor lar han meg ikke g?  Hvorfor kan jeg ikke bare g ut alene nr jeg fr panikk? Istedenfor vil han prate, hre og forske hjelpe meg. Jeg rmmer bestanding og ingen som stopper meg. faktisk gjennomg panikken min og dele tankene mine med en nr det pgr var tft ,men fint. Lrt mye av det. Vanligvis lper jeg og kommer ikke tilbake fr jeg kan snakke vanlig og er roligere.

Ja, noe av det lameste er at jeg klarer sove med han ved siden av. Slapper faktisk av .Hrlig. 
Er virkelig glad og heldig som mtte han. Trodde ikke frste gangen jeg mtte han , at han ville bli en s god venn og bety s mye for meg. Ble fort kjempe gla i han, og selv om jeg ikke sa noe visste jeg fort at han var spesiell og en jeg ville ha i mitt liv. Men er redd for si for mye. Kan hende at en dag vil han ikke like meg mer .  Selv om jeg sitter med den tanken n. S jeg lukker meg automatisk. Hvorfor skal jeg blottlegge  meg videre om vennskapet er over? Sier til meg selv, prver innbille meg at jeg m beskytte meg selv, s jeg ikke blir sret. Men er bare bullshit, det blir jeg uansett. Lenge siden jeg slapp han helt innp meg. S vet ikke hvorfor jeg vil innbille meg selv noe annet. 

Jeg har enkelt og greit mtt en super person som ble min beste venn . Vi har opplevd mye rart sammen , mye gy, noe vondt og noe fft. Har sett hverandre langt nede  og hyt oppe. Til og med hatt panikk sammen , og har trillet trer sammen. Beste m nok vre den nytelsen vi har klart gi hverandre. Har ikke ord, bare en hrlig flelse mellom beina mine....hihi. Nei , sexen er ikke det viktigste, men wow.
 Jeg gr ikke selv om ting er tft. Kan reagere der og da, men gr fort over. 
Er s vondt se han har det vanskelig. Og jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjre som vil vre til hjelp. Isteden klarer jeg bable s mye ,om alt . Slik at du blir mer forvirret og tristere enn du var. Er elendig til hjelpe selv om jeg egentlig kan det .Hvorfor m jeg snakke? Hvorfor klarer jeg ikke bare holde kjeft? Hre p han og bare vre der.
Jeg prver fremdeles f fram et lite smil hos han. Ellers blir jeg utrolig glad nr han viser hvor takknemlig han blir nr jeg har gjort s lite for han.  Bruker ikke mye energi p f.eks rydde kjkkenet hans, gjr det fordi jeg vil. Men innrmmer det fles godt se hvor mye det betyr for han.

 Igjen vandret tankene mine p noe annet og ikke klare stoppe. Men gjr jo ikke noe skrive om han, bare koselig det. Det dukket til og med opp noe jeg nesten hadde glemt. Skulle nske han kunne se hva jeg ser i han. Og han skulle bare visst hvor mye han har hjulpet meg ubevisst. Lrt s mye av han. Det aller beste er at han kan f meg til smile og gi meg flelsen at jeg faktisk betyr noe, uansett hvor trist jeg er. 

Jeg fr en flelse av hvis jeg tok livet mitt ville det preget deg. At du helt p ekte bryr deg om meg. Tror virkelig p at du aldri ville glemt meg, men at s lenge du er til vil du alltid huske meg . ...Wow, aldri tenkt slikt fr, nesten s trene trillet her. Har ikke tenkt slikt fr om andre, kun mine barn og mamma ville det vrt tft for om jeg aldri vknet igjen. Ble litt skremt n.
 Godt mulig jeg tror for hye tanker om meg n. Men tror faktisk p at vi har satt et spor i hverandres hjerte som aldri vil forsvinne. Han er en av f personer som virkelig betyr noe for meg. Tror han kan si det samme om meg, uten  vite sikkert. Fler meg spesiell ihvertfall.

Over til noe annet, ble for mye flelser og tanker her n......

Kan huske nr jeg var 5 r, fikk jeg skylden for noe jeg ikke gjordet. Ble ikke trodd og ble straffet med mtte plukke opp all smsteinene som var p plenen. Det kom fra innkjrselen som var av grus. 
Videre p barneskolen startet det at foreldre ikke likte meg. Jeg var en drlig innflytelse p deres barn. Tvang de til det ene og det andre. Lurte de med meg p alt mulig. Var jeg som fikk de til ryke, drikke, snike seg ut om natta, juge og ha sex er noen av anklagelsene. Nyttet ikke si noe i mitt forsvar, noen ganger gadd jeg ikke bry meg, noen ganger tok jeg p meg skylden for at de ikke skulle straff. Men jeg fant ut av at sannheten vil komme og vise seg en dag. Da fikk de se det ikke var meg, min skyld. Ikke alle klarte svelge til seg stoltheten di hadde og si unskyld til meg. Beklage at de nektet meg vre venn med deres uskyldige lille barn var heller ikke alltid lett si. Men noen gjorde det. Og det satt jeg pris p. Selv om jeg aldri ville klare like de p samme mte igjen. De har sret meg en gang, s kan s klart skje igjen. Aner ikke hvorfor jeg sa slikt. Hvor kom det fra? Hvorfor fikk ingen en ny sjangse av meg? S ungt tenke slikt. Men kan vre den tanken kom senere i livet, slutten av barneskolen eller p ungdomskolen?
 Husker ihvertfall at jeg hadde drlig selvtillitt allerede som 10-12 rsalderen. Har best minne fra da. Husker flelsen jeg fikk om jeg fikk oppmerksomhet fra gutter. Kunne ikke stemme, de bare kddet med meg....garantert. 
Dette ga seg ikke fr inntil tre r siden. Da ble jeg glad i meg selv. fornyd med utseende mitt. Den Gode selvflelsen og  god selvtillitt viste seg for meg til slutt. Er godt like seg selv faktisk.

Men vandrer av grde n. 

Hvor mange foreldre var det som jagde meg av grde?....tenke litt .....
Foreldre til Renate, Til Thea, Til Kine, Til Therese , Til Miriam ?, Til Tom. Er de jeg husket n ifarta. Ser n at alle de var mine bestevenner i flere r .Sitter med flelsen at det er mange, men kun for en  kort tid trodde som trodde jeg var en drlig person. 

Sitter idag med tanken av at ingen liker meg fakstisk. Kansje med en gang de blir kjent med meg, men endrer mening lenger uti vennskapet?
Slik har jeg tydeligvis hatt det i hele mitt liv.
Og jeg lurer p hvorfor? Hva gjr jeg eller sier som er s galt? Hvorfor vil ingen prve fortsette ville ha meg som venn? ikke bare gi slipp p meg s fort? Hvorfor blir jeg ikke trodd selv nr jeg blir spurt og forteller sannheten ? Fikk sprsml hvis det ble sagt noe positivt om meg, det var vanskelig tro p. Hrte de noe negativt om meg, stilte ingen sprsml ved dette, men trodde faktisk p det. 

Ser jeg s feil p meg selv? Oppfatter jeg meg selv p en annen mte enn hvordan jeg egentlig er? Er jeg  snill og hjelpsom, med et godt hjerte? Eller er det bare jeg som innbiller meg selv det? Er jeg egentlig slem, manipulerende og bare juger? 

Helt rlig, jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger. Har ingen ved min side. Ingen som stiller opp eller hjelper meg. Ingen som tror meg, tror p meg . S mange som snakker stygt om meg, som ikke liker meg. Som tror p andre istedenfor meg som kansje var din bestevenn og burde stole p meg og ikke rykter. Hvorfor er det slik? Vet ikke hva jeg gjr galt og kan da ikke forandre meg heller. Kan ikke endre meg om ikke noen kan si meg hva jeg m forandre p. 

Herregud, jeg klikker snart. M ndt til legge disse tankene litt bort. Bare tynger meg og hjelper overhodet ikke til med f meg opp av sla.

Ting , livet. ja, stort sett alt var lettere p mange mter nr jeg ikke brydde meg eller nr jeg holdt ynene igjen. Nr ingen kjente meg, lot de ikke. Hadde ingen stemme bare hjalp alle. Var for snill og sa aldri nei. 

Det er sinnsykt tungt ha en stemme, en mening, si nei, tenke p meg selv frst, ikke gi meg, ikke la noen overkjre meg og trkke p meg mer. Jeg gjr kun det jeg vil gjre. Har kun mennesker som jeg nsker ha i livet mitt. Knekker sammen titt og ofte, men jeg nekter gi meg. Vil da bare kjempe enda mer , bli enda tffere og mer likegyldig ovenfor andre. Nok er nok. Jeg har like mye rett  som alle andre .


Er blitt slik jeg er idag etter ha mtt s mange forskjellige typer mennesker p min vei. Lrer hele tiden om mennesker . Leser alle jeg mter og ser. Og n etter ha blitt fucket med over s lang tid var det nok. 
Jeg tror ikke p noen mer. Tror alle er falske til det motsatte vises. Stiller sprsml og tviler bestandig hvis noen er snille eller viser godhet. Sluttet gjre noe hvis jeg ikke vil. Er ikke hjelpsom mot andre mer. Bryr meg ikke om hva andre tror om meg. Er kun om de som er meg nr som betyr noe. Mange mennesker p jorda eller ihvertfall mange av de jeg har mtt kan bare dra en viss plass. Bryr meg virkelig ikke om det skulle skje dem noe flt. 
Bare mine og jeg har det fint, kun det som teller.
Ja, jeg ser hva jeg skriver her. Er blitt en kald, egoistisk og flelsesls Bitch med et hjerte av is. 

Men det er dere som har gjort meg slik. S tusen takk....

Les mer i arkivet Oktober 2017 September 2017 August 2017
lillestine

lillestine

33, Arendal

Hei :) Velkommen hit om du klarte finne fram...jeg deler ikke denne bloggen slik at flest mulige mennesker kan og lese den.... Jeg er ei srlandsjente i tredve ra. Dette er min andre blogg da jeg ikke kommer inn p den bloggen jeg har opprettet lenger...veldig surt....men kan n starte p nytt :) mange innlegg er kopiert fra den andre profilen min. Min blogg/ innlegg handler om alt mulig, det som intresserer meg og er opptatt av. Ting som jeg har opplevd eller opplever. Har ikke filter og Kan derfor skrive om alt jeg vil og interesser meg eller gjr meg sint. Kan bli lange og ikke alltid like forstelig....men jeg har borderline, og da kan jeg skrive med litt fantasi og morroheter... kos deg med lesingen som ikke handler om mote og interir ----

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits